Førsteamanuensis Pål Gulbrandsen skrev 27. desember en varm og empatisk kronikk om sin mors sykdom, Alzheimer. Han benyttet anledningen til å advare mot dødshjelp. Det han "frykter mest" er at en rett til dødshjelp kan bli opplevd som en "dyd og i verste fall en plikt".
AV:
av
levi
fragell,
leder
i
foreningen
retten
til
en
verdig
død
Stilt overfor sterkt svekkede og hjelpeløse gamle er det forståelig at tanken om dødshjelp dukker opp hos pårørende, som noe både forlokkende og skremmende. Slike tilfeller faller imidlertid ikke inn under de strenge bestemmelser for lovregulert dødshjelp som praktiseres i noen land.
Uhelbredelige pasienter.
Et grunnleggende krav er nemlig at dødshjelp bare kan gis til uhelbredelige pasienter med uutholdelige lidelser, så sant disse har alle sine åndsevner i behold og er mentalt tilregnelige. Henstillingen om å få dødshjelp må fremsettes klart og tydelig, gjerne skriftlig, og gjentatt over tid. Vurderingen gjøres ikke av pårørende, men av minst to leger - og med støtte av psykiater dersom det skulle være tvil om den mentale tilstand.Det er ingen forvirrede pleiepasienter som får aktiv dødshjelp, men i enkelte tilfelle av langt fremskredne "alderdomssykdommer" kan behandlingsunnlatelse ved komplikasjoner være etisk forsvarlig, særlig når det foreligger et livstestament. (Se www.livstestament.org).
Når livet er uutholdelig.
Det er nok helt andre sykdomstilstander enn den Pål Gulbrandsen omsorgsfullt beskriver, som berettiger krav om avkriminalisering av legeassistert dødshjelp for døende i desperate situasjoner. Der dødshjelp er legalisert, gjelder de fleste tilfeller visse kreftformer og enkelte nevrologiske sykdommer, hvor smerter og andre lidelser, som f.eks. vedvarende kvelningsfornemmelser og kvalme, har gjort livet uutholdelig. Det er forståelig at man peker på farer for misbruk og utglidning når det gjelder regler for selvbestemt livsavslutning. Der dødshjelp er tillatt, er det derfor ingen medisinske disposisjoner som er gjenstand for en så grundig etisk, medisinsk og juridisk kontroll som nettopp dødshjelp.
Flere modeller.
Nederland har hatt et titall rettssaker om problematiske grensetilfeller. Og i staten Oregon i USA, hvor legeassistert død er tillatt, utgir helsedepartementet årlige rapporter om denne praksis - som for øvrig bare gjelder 30-40 tilfeller i året. Det finnes i Europa og USA flere juridiske og medisinske "modeller" for selvvalgt død - den nederlandske er ikke den eneste.Vi bør nå også i Norge ta denne utviklingen på alvor.
Kommentarer