EDEL HANDLING? Men hva når varsleren selv har tatt del i ulovlige handlinger? Utgangspunktet for Arne Jensens kronikk (Aftenposten 18. april) er boken "Varsleren", som forteller historien om professor Ola Didrik Saugstad. Saugstad oppdaget kritikkverdig behandling av et barn ved Rikshospitalet i Oslo, tok opp forholdet og opplevde kraftige motreaksjoner. Boken, som jeg ikke selv har lest, reiser åpenbart viktige spørsmål rundt et aktuelt tema. Det er ikke vanskelig å være enig med Jensen i hans prinsipielle forsvar av mennesker som uselvisk tar opp kritikkverdige forhold.
Kompliserte saker.
Jeg synes allikevel temaet fortjener å bli belyst fra litt flere sider. Det har vært en vanlig oppfatning at arbeidstageren som varsler, er illojal mot sin arbeidsgiver. Avsløringen kan utløse en klappjakt på kilden. Ola Didrik Saugstad "blåste i fløyta" på nittitallet, men det finnes mer aktuelle eksempler på norske whistleblowere. Vannverksskandalen på Romerike ble for eksempel avdekket fordi en involvert aktør valgte å informere Aftenposten. Et annet eksempel er Per Yngve Monsen. Monsen ble tilkjent 1,5 millioner kroner i erstatning etter en dom i tingretten i oktober i fjor. Han fikk vite om klanderverdige forhold i Siemens, og tok saken opp internt. Der ble han dårlig behandlet, og i februar i fjor fikk VG vite det han visste. Pengene kan komme godt med, for Per Yngve Monsen fikk ikke jobben tilbake.
Motivasjon.
Grunnen til at det kan være vanskelig å lovfeste beskyttelse for varslere, ligger kanskje i at det er vanskelig å definere hva som er varsling. Varslerens motivasjon kan ligge i håpet om en personlig gevinst, om ikke annet så i form av penger for å holde kjeft. Grenseoppgangen mellom berettiget og uberettiget varsling kan også være vanskelig. Saken som blir tatt opp kan ha liten betydning, men likevel potensial til å skade omdømmet til en bedrift. Noen varslere har selv deltatt i lyssky virksomhet, og varsler først når de selv blir offer for forholdet.
Profesjonelle informasjonsrådgivere.
Overlege Saugstad ble frosset ut og måtte selv kjempe for sitt faglige omdømme. Når Jensen skriver om teknikkene som rammet Saugstad, skriver han at "profesjonelle informasjonsrådgivere vil nikke anerkjennende". Jeg undrer meg over denne formuleringen. Jeg tror ikke det var profesjonelle informasjonsrådgivere som sto bak reaksjonene mot Saugstad. Det var heller reaksjoner fra et fagmiljø som ikke tålte kritikk. Som medlem i Norsk kommunikasjonsforening kjenner jeg ikke igjen "skittpakker" som kjerneområde for dagens informasjonsrådgivere. Tvert i mot, vellykket krisekommunikasjon har i den senere tid vært basert på åpenhet og ydmykhet.
Kan få innsikt.
Det er imidlertid en realitet at kommunikasjonsarbeidere lett får kjennskap til klanderverdige forhold i en bedrift. Folk som jobber med kommunikasjon bør ha gode kontakter i organisasjonen og nær kontakt med ledelsen. Med et slikt nettverk får en innsikt i også de forholdene som ikke fungerer godt. Det krever klokhet å forvalte slike kunnskaper. Norsk kommunikasjonsforening sier i sitt etiske regelverk at medlemmene skal jobbe for åpenhet, de skal være lojale, ha integritet og opptre med troverdighet. Det er åpenbart at dette innebærer motsetninger! Jeg tror at kunnskaper om kommunikasjon og et godt organisert kommunikasjonsarbeid kan virke forebyggende. En åpen organisasjon med internkommunikasjon av god kvalitet, gir ikke ukulturen spillerom.
Hevn.
Varsleren Per Yngve Monsen oppgir hevn som et av sine motiver for å snakke med VG om hvordan Siemens fakturerte Forsvaret. Hevnmotivet passer ikke inn i bildet av varsling som en edel handling. Men Monsen er nok bare ærlig, og menneskelig. De færreste av oss - ikke engang informasjonsrådgivere - er bare gode eller onde. Hadde vi vært det, hadde antagelig lovteksten vært krystallklar.
Kommentarer