Slåss om æren for suksess

SOSIALDEMOKRATISK MODELL? Det er blitt populært å snakke om den nordiske modellen. Mange forskere er nå engasjert i å finne ut mer om dette spørsmålet. I mellomtiden er politikere på venstresiden i full gang med å forsøke å skaffe seg eierskap til modellen. Jens Stoltenberg snakker om "den nordiske sosialdemokratiske modellen".Noen mener at det er Arbeiderpartiet som har bygd landet og skapt velferdsstaten. Kristin Halvorsen skryter av modellen som om det var hennes egen. De borgerlige partiene bør nå kjenne sin besøkelsestid og bidra til å skape et mer nyansert bilde av den nordiske modellen. Hvis ikke, risikerer de at venstresiden kidnapper hele begrepet.

Politiske kompromisser.

Arbeiderpartiet skal hverken ha æren eller skylden for den norske modellen. Den er, på godt og vondt, et resultat av en rekke politiske kompromisser. Hadde vi fulgt Arbeiderpartiets program, hadde Norge vært et helt annet samfunn enn det er i dag. Helt frem til 1969 snakket Ap om at målet var et sosialistisk samfunn, statlig overtagelse av produksjonsmidlene, planøkonomi og sterke begrensninger i eiendomsretten.Først i 1981 fikk Ap et noenlunde moderne program. Men også etter 1981 har Ap kjempet mot viktige reformer. Det gjelder bl.a. åpningstidsloven, fjerning av NRK-monopolet og dereguleringen av boligmarkedet. Takket være høyresiden er Norge i dag ikke et sosialistisk samfunn, men et åpent og liberalt demokrati. Det har vært en viktig forutsetning for at det har gått så bra for Norge bl.a. økonomisk.De land i verden som er mest demokratiske og åpne, som har markedsøkonomi, og som beskytter eiendomsretten best, er også de land som har størst økonomisk vekst.

Ikke en feilfri modell.

Det er også feil å fremstille modellen som om den er feilfri. Nesten 800 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidsmarkedet i Norge. Det er stor arbeidsledighet blant innvandrere, enda vi har mangel på arbeidskraft. Vi har mangler i skole- og sykehusvesen, selv om vi bruker mer penger enn nesten alle andre land.Venstresiden snakker om slike problemer som om det bare er et spørsmål om tid og mer penger før de er løst. En annen hypotese kan være at det er noe ved selve modellen som skaper eller forsterker slike problemer. Er den norske velferdsstaten blitt et overføringssamfunn som fremelsker passivitet fremfor selvhjulpenhet?

Mye felles, store forskjeller.

De nordiske land har mye felles. De har en stor offentlig sektor og en omfattende velferdsstat. De er svært åpne land, og handelen er betydelig. De har gjennomført en rekke liberale reformer siden 80-tallet, og de har en velfungerende markedsøkonomi. Men samtidig er det store forskjeller bl.a. når det gjelder økonomisk vekst, arbeidsledighet, statlig innflytelse i næringslivet, regulering av arbeidsmarkedet, forskning og innovasjon. Det kan bety at det ikke er snakk om én nordisk modell, men flere. I dag fremstår Danmark som det kanskje mest vellykkede landet i Norden. Danmark har lavere ledighet enn Sverige og bedre konkurranseevne enn Norge. Dansk økonomi er kåret til den mest innovative i hele EU. Arbeidsledigheten blant unge innvandrere i Danmark er den laveste i OECD. Ifølge Europakommisjonen er Danmark det landet i Europa med minst forskjeller.

Danmark skårer høyt.

Danskene skårer også høyest på målinger som prøver å måle ikke-økonomiske forhold, så som lykke og tillitskapital i befolkningen. I en internasjonal rangering av 60 byer skårer København bedre enn de andre nordiske hovedstedene i alle kategorier.Så kan man spørre hvem som skal ha æren for det? Som et bidrag til nyanseringen bør i hvert fall dette nevnes: I løpet av de siste 25 år har Norge hatt borgerlig regjering i ca. 12 år, mens Danmark har hatt borgerlig regjering i 17 år. Den nåværende borgerlig-liberale regjeringen i Danmark har hittil hatt makten i nesten seks år. Så hvorfor fremstiller da den norske statsministeren den nordiske modellen som en sosialdemokratisk modell?

Et rosenrødt bilde.

De nordiske land har lykkes med mye, men ikke alt. De har heller ikke lykkes med akkurat det samme. De rødgrønne forsøker nå å tegne et unyansert og rosenrødt bilde av den nordiske modellen og bruke den som begrunnelse for egen politikk. De vil for eksempel stoppe bruk av anbud innen omsorgssektoren. De vil forby de fleste friskoler. De ønsker sterkere regulering av arbeidsmarkedet. De vil ha mer statlig eierskap. Men dette er ikke å bevege seg i retning av en enda mer nordisk modell - det er å fjerne seg fra den.