Slørets signaleffekt. Etter et kritisk innspill om slørbruken blant psykologer og leger, har det kommet reaksjoner fra Islamsk Råd ved generalsekretær, Shoaib Sultan 25. januar og fra Muslimsk Studentsamfunn ved nestleder og psykologistudent, Hajra Tajamal, 11. februar.
AV:
ragnar
kværness
psykolog
sara
azmeh
rasmussen
skribent
Svarene følger et kjent mønster hvor substansielle argumenter blir redusert til fremmedfrykt, islamfobi og kunnskapsløshet. Sultan og Tajamal forsøker å fordunkle slørets signaleffekt og fremstille det som et uskyldig religiøst plagg. De viker unna diskusjonens kjerne, altså de fagetiske hensyn. Det er vanskelig å ta Tajamal alvorlig når hun lanserer burkakledde psykologer som et ideal (Her kommer mannlige psykologer tydeligvis til kort). Har den kommende psykologen en absurd forståelse av begrepet "nøytralitet", eller prøver hun å krydre debatten med litt ironi?Ment ironisk eller ikke - Tajamals totaltilslørte psykolog illustrerer en debatt som er sporet av. For dette dreier seg ikke om å "innskrenke muslimske kvinners frihet", men om å holde sterke religiøse og politiske markører utenfor behandlingsrommet.
Kompliserte forhold.
Praktisk talt dreier alle psykologkonsultasjoner seg om kompliserte mellommenneskelige forhold. Blant annet om seksualitet, om redsel for avvisning, om usikkerhet. Og ikke sjelden om å falle utenfor samfunnets normer - for eksempel om hva som er "normale" kjønnsuttrykk.Hva det siste angår har muslimske ledere bidratt lite til nyanseringer. Gang på gang har en mer eller mindre sjokkert offentlighet hørt dem uttrykke skremmende og kategoriske synspunkter om vold mot kvinner, om dødsstraff for homoseksuelle handlinger, om at homofile muslimer ikke finnes.
Klienten i sentrum.
For allmennheten fremstår neppe slør som et nøytralt tøystykke. Plagget er for de fleste sterkt symbolladet, og gir forventninger om bestemte holdninger hos den som bærer det. Er man terapeut, skal klientens behov stå i sentrum. Og da må en militant kamp for slørbruk vike.
Kommentarer