Soldater vil bli i Norge

Forsvarssjef Sverre Diesen har de siste årene brukt mye krefter på å overbevise om at norsk deltagelse i internasjonale operasjoner er viktig. Men nå viser Forsvarets første fullstendige medarbeiderundersøkelse at lysten på oppdrag i utlandet er liten. Diesen har kritisert Forsvaret for å bruke store ressurser på å trene personell som ikke er tilgjengelig for innsats "der det er bruk for dem, nemlig i internasjonale operasjoner". Han har blant annet sagt dette:"Det fremstår selvsagt som ubegripelig for både våre egne politiske myndigheter og NATO at vi med en styrke på 20 000 befal og mannskaper knapt greier å holde ett tusen av disse ute i operasjoner eller disponible for NATO." Og:
"I Forsvaret må hovedregelen være at enhver avdeling eller enhet skal i utgangspunktet være stående, profesjonell og klar for innsats hvor som helst, hjemme eller ute, på meget kort varsel."I den ferske medarbeiderundersøkelsen sier halvparten av dem som har svart på spørsmålet, at de ikke ønsker å delta i internasjonale operasjoner i løpet av de neste to årene. Personell fra Hæren er mest interessert i å delta, mens andre grener innenfor Forsvaret er mer negative. - Er det illevarslende for forsvarsledelsen at mange ansatte er lite lystne på internasjonale operasjoner?- Ikke illevarslende, men vi har en utfordring, sier sjef for personell- og økonomisiden i Forsvarsstaben, generalmajor Espen Amundsen.

Press.

Tomas Bakke, kadett ved Krigsskolen og leder for Kadettforum, forteller at ulike tradisjoner og arbeidsoppgaver kan forklare hvorfor Hæren er mer positiv til utenlandsoppdrag enn andre forsvarsgrener. - For ansatte i for eksempel luftforsvaret er det vanskeligere å se hensikten med utenlandsoppdragene. Jobben de gjør der ute er nokså lik den de gjør her hjemme, og de har lite kontakt med sivilbefolkningen, sier han. - Et annet hovedproblem er mangelen på ansatte. Enkelte nisjegrupper er det stort press på, og de sendes gjerne ut med høy rotasjon. Det nytter ikke i lengden, mener han. Kadett Jørgen Tellefsen, landsstyremedlem i Kadettforum, legger til at risikonivået på utenlandsoppdrag har økt. - Jeg tror respekten for å dra ut er blitt høyere, sier han, som selv ønsker å reise ut på oppdrag etter fullført Krigsskole.

Krevende.

- Vi gjennomførte en medarbeiderundersøkelse blant annet nettopp for å undersøke villigheten til internasjonale operasjoner. I dag klarer vi å stille nok mannskaper, men har stor slitasje på en del av dem. Det er nok mange som i sin tid gikk inn i et annet forsvar enn det vi har i dag, og som ikke så for seg at en del av tjenesten ville være internasjonale operasjoner, sier generalmajor Espen Amundsen.- Det er kjent at Forsvaret har hatt problemer med å rekruttere offiserer til internasjonale operasjoner, som til Sudan. Bekreftes det?- Nei, men vi vet at dette til tider er krevende. Det vi erfarer er at det er lettere å rekruttere, også til Sudan, når vi vet nøyaktig hva slags folk vi trenger.- Undersøkelsen konkluderer med at yngre ansatte i større grad enn andre vurderer å slutte i Forsvaret. - Dette går igjen i alle organisasjoner. Vi har en utfordring med dagens arbeidsmarked, men den tilfeldige avgangen er ikke urovekkende høy, sier Amundsen.Undersøkelsen gir også positive tilbakemeldinger. Ansatte opplever stor grad av mestring, særlig er de fornøyd med egen evne til å løse problemer. De opplever også å få god støtte fra kolleger og nærmeste overordnede.Rundt 8000 ansatte i Forsvaret har besvart undersøkelsen.

Leserne mener: "Det er et faktum at mange ikke har kompetanse som kan brukes i utenlandsoppdrag.""De har selv valgt en karriere i militæret... ...Hva er vel vitsen med å bruke millioner på utdanningen deres hvis de bare skal sitte i Norge og plage andre og kose seg i offisersmessa?" "Ingen norske liv bør ofres i en kamp som ikke angår noen av oss." Delta i debatten!

- Må ta ansvar for de ansatte

- Det Forsvaret vi har i dag, er ikke det vi hadde for noen år siden. Vi har lite ressurser i forhold til det vi skal gjøre. Det er de samme menneskene som til stadighet befinner seg i utlandet, sier Geir Nordstrand, oberstløytnant og hovedverneombud for alle Forsvarets ansatte. - Vi ønsker å sende ut personell for et halvt år, og så la dem være to og et halvt år hjemme. Men i dag sendes folk ut oftere. Unge mennesker tenker familie etter hvert, og hvilken familie tåler en slik belastning, spør Nordstrand. - Når man hører at de som tjenestegjorde i for eksempel Libanon på 70- og 80-tallet har traumer og problemer, vil kanskje en del tenke seg nøyere om. Det er en alvorlig sak, sier Nordstrand. Han forteller at han som hovedverneombud har slitt med å få sin arbeidsgiver til å ta sitt ansvar. - Vi kan ikke presse folk eller beordre dem ut. I dag har Forsvaret rett til å gjøre det, og det er ikke alltid det går så bra, sier han.