Forskningsleder Helge Drange skriver i Aftenposten om solens stråling at utslaget på jordens temperatur over en solflekksyklus er ca. 0,15°C. Men solflekkteorien dreier seg om kosmisk stråling og solens magnetisme, ikke om solens stråling.
Henrik Svensmark og Eigil Friis-Christensen (www.spacecenter.dk) har med laboratorieforsøk vist at kosmisk stråling river løs frie elektroner fra atmosfærens molekyler. Dette akselererer dannelsen av vanndråper og dermed dannelsen av skyer. Skyene i den lavere del av atmosfæren virker som et speil og reflekterer noe av solens varmestråling tilbake til rommet.Når det er mange solflekker, er solens magnetisme sterk, og dette reduserer mengden kosmisk stråling som treffer atmosfæren. Det blir færre skyer, mindre varmestråling reflekteres, og jorden blir varmere. Når det er få solflekker, øker skymengden, og jorden blir kaldere.Solens gjennomsnittlige magnetiske aktivitet har økt de siste hundre år, og solflekk-teorien angir at dette har ført til ca. tre prosent færre skyer og en temperaturøkning på ca. 0,35°C. Teorien forklarer altså ca. halvparten av den globale oppvarmingen i denne perioden.
Kommentarer