Bjarne Hjeltnes reiser i sin kronikk 20. januar en viktig diskusjon om straffens forholdsmessighet. Han beskriver på en balansert måte hvor vanskelig det er i møte med rettsordenen å akseptere samfunnets valg av gjenoppretting og reaksjon.
AV:
av
curt
a.
lier,
leder,
og
jan
olav
frantsvold,
nestleder,
politiembetsmennenes
landsforening
En straffesak er et "oppgjør" mellom tiltalte og samfunnet. Det er samfunnets organer som skal definere omfanget av reaksjonen og fornærmedes behov for gjenoppretting gis liten oppmerksomhet. Soning er derimot ikke det samme som hevn, og vi mener derfor at Nils Christie i sitt innlegg 27. januar bidrar til å gjøre diskusjonen mer primitiv når han beskriver gjenoppretting og hevn som det samme. Hevn er gjengjeldelse for å tilfredsstille behovet for å ta igjen. I likhet med Hjeltnes mener vi det er grunn til å reflektere over hvorvidt det er forholdsmessighet mellom reaksjoner i strafferettspleien. Forsoning gjennom konfliktråd er et viktig supplement, men det kan ikke alltid være et alternativ.
Hvorfor straffer vi?
Vi tror Hjeltnes har rett når han hevder at reaksjonsspørsmålet i Norge i høy grad påvirkes av hensynet til forbryteren og retur til samfunnet. Det avgjørende er nytten samfunnet vil få i fremtiden. Hvis man i for høy grad vektlegger dette hensynet, står vi i fare for at straffen ikke lenger står i forhold til de lovbrudd som blir begått. Straffens lengde og dens innhold har betydning både fordi samfunnet har behov for beskyttelse og fordi det oppleves som rettferdig at man skal sone når man har påført andre lidelse. Vi tror dette er viktig både for fornærmede, pårørende og gjerningsmannen selv. At fengsel for noen har negativ effekt, kan ikke være begrunnelse for at samfunnet unnlater å straffe, eller at straffene av samme grunn bør forbli lave. Man kan man undre seg over forholdet mellom de ulike verdier strafferetten søker å beskytte. I Finance Credit-saken ble straffen for en av de to fengsel i ni år. Familien Hjeltnes opplevde å miste sin sønn som følge av uprovosert vold, og gjerningsmannen vil som følge av dette tilbringe ca. ett år i fengsel.
Samfunnets verdier.
Avdøde Johs. Andenæs påpekte: "Det lar seg ikke føre noe vitenskapelig bevis for at den ene eller annen grunnoppfatning av straffen er den riktig". I hvert fall kan det stilles spørsmål med hvilke verdier samfunnet finner det riktig å sanksjonere når straffenivået er høyere i saker som angår økonomisk kriminalitet eller narkotika enn i volds og sedelighetssaker. Hva vurdere samfunnet som mest straffverdig; økonomiske interesser eller ødelagte menneskeliv?
Kommentarer