Stakkars horebukker

Kjønnet overgrep. I begynnelsen av 2008 tilbrakte jeg et tid i Asia for å skrive en roman som kommer januar. Jeg håper den vekker andre tanker enn de Mads Larsen fikk da han leste manuskriptet i våres. M. Larsen (Aftenposten, 30. november) reduserer norske menns betingelser til egne betingelser. «De Andre» i M. Larsens Legoland, er ikke bare kvinner, men en liten gruppe menn som får alle damene. Dermed posisjonerer han seg sammen med flertallet av menn. Menn som kjemper på liv og død for å få seg noe. Som må gå på sjekkekurs. Dette er feil. Flertallet av menn har et aktivt sexliv, selv om noen er heldigere enn andre. Dette gjelder også for kvinner. På en uendelig vridd måte får M. Larsen det til å virke som om manglende tilgang på sex er et slags kjønnet overgrep på mannen. Hva er endemålet i hans infantile prosjekt? En politisert seksualitet?

Kjøp av sex.

«Kjønnsmarkedet» er et fremmedord for M. Larsen. Sjekking handler ikke om å oppføre seg på «riktig» måte overfor det andre kjønn, men om sortering. De som er nødt til å gå på akkord med sin egen person, er i stor grad de som forsøker å imitere vinnerne. Dette «sjekkehelvetet», eller «mannlig seksuell frustrasjon», som M. Larsen så inderlig forholder seg til, er for andre menn naturlig væremåte. De opplever ingen fremmedgjøring. Kanskje er det synd på menn som må imitere, eller befinner seg innenfor et biologisk innskrenket rammeverk, men dette rettferdiggjør ikke kjøp av sex. Prostitusjon handler nemlig ikke om kjønnsmarkedet. M. Larsen ferdes i en verden han ikke skjønner. Han hjelper hverken menn eller kvinner.

M. Larsen fremstiller sex som det endelige målet. Med jevn tilgang på fersk sex, er livet slik det skal være. Men når man kommer over en viss alder, begynner ofte mennesker et liv med en serie av lengre forhold. For det meste inngår sex også pardannelsesprosjektet, eller for noen, et familieprosjekt. De egnede finner hverandre. Om M. Larsens pseudoanalyser skulle ha noe for seg, begrenser dette seg til en kronisk singel/ungdomstilværelse.

Idiotperspektiv.

M. Larsen kritiserer en lovendring som forbyr kjøp av sex i innland og utland. Ikke bare er det en perversjon å trekke paralleller mellom kjøp av sex og naturlig mannlig seksualitet, men han inntar sitt idiotperspektiv uten å innlemme vilkårene til de prostituerte. Det er norske menn som ikke har noe valg, ikke de prostituerte. De har stort sett valgt det selv, hevder M. Larsen. Har dette liksom shock value? Han reduserer et maktperspektiv til tilgang på sex. Her begynte hans horisont for mange år siden, og her ender hans horisont i dag

M. Larsen fremholder Thailand som et land hvor lave rødhårede menns seksualitet fremdeles er ettertraktet. Tror M. Larsen det er seksualiteten KOMBINERT med pengene til disse mennene thailandske kvinner trakter etter? Han forstår seg heller ikke på strukturene rundt. Som fattigdommen i Isaan, eller Nord-Thailand, menneskejakten i Mekong deltaet, i Burma, Laos, Kambodsja og Vietnam.

Riktig nok en normalisering av prostitusjon i enkelte deler av regionen, men det skyldes feilslått distriktspolitikk. Fattigdom er motoren i Asias sexindustri. Skillet mellom frivillig og ufrivillig viskes ut. Å innta perspektivet til en seksuelt marginalisert norsk mann, og så argumentere mot et forbud mot kjøp av sex i utland blir i beste fall et desperat mediefrieri. Skal man først kritisere lovendringen er det nok av vektige argumenter. Ikke bare er loven umulig å håndheve, men det som verre er: Lovendringen gir inntrykk av at vi gjør noe for menneskene som selger kroppen sin til ferierende nordmenn.

Vil vi hjelpe, og ikke bare vaske våre hender juridisk, kunne den norske stat for eksempel donert penger til DEPDC, en frivillig drevet organisasjon som prøver å komme traffickerne, og rekrutteringen i forkjøpet. Da jeg besøkte dem i Mae Sai, kunne de fortelle meg at arbeidet drives med risiko for eget liv, uten direkte støtte fra Norge. Bevitner man dette, fremstår loven som en fallitterklæring.

Ikke bare sex.

Lovendringen bærer preg av manglende kulturforståelse. Går skillet ved bruk av kontanter? Hva med et kjøleskap? Hva med vellykkede ekteskap med månedlige utbetalinger til motpartens familie på landsbygda? Man kunne tro at lovgiverne har anvendt et like idiotisk perspektiv som M. Larsen. I mange tilfeller handler det ikke bare om sex.