Stanghelles kommentar: Tomt prat?

SOM SÅ OFTE I EN STRAFFESAK kommer mye til å dreie seg om hvilken virkelighetsforståelse retten til slutt bygger sin dom på. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har gjennom avlytting hørt samtaler der hatefulle ord knyttes til planer om drap og ødeleggelse. Slikt tas på dypeste alvor i vår tid - noe annet har vi dessverre ikke råd til. Men forsvarerne vil nok hevde at konspirasjonen er nokså løs, og at det er langt fra bastant verdensfrustrasjon til ødeleggende praksis.Likevel er den tiden forbi da det kan lekes med planer om å sprenge den amerikanske og israelske ambassaden i luften uten at slikt får konsekvenser. Like fjernt er det å trekke oppgitt på skuldrene over at noen skyter skarpe nattlige skudd mot den jødiske synagogen i Bergstien. Slikt kan ikke lenger utdefineres som en ekstrem form for ungdomsopprør. Siden 11. september 2001 har fryktens spøkelse hjemsøkt verden - kanskje i større grad enn det strengt tatt er grunn til.

Ikke så mange saker.

For i et nordisk perspektiv er det ikke så mange terrorsaker som er rullet opp de siste årene. I Finland finnes det ingen. I Danmark er det en håndfull saker der terrorparagrafene er tatt i bruk. Senest denne uken ble tre personer tiltalt for forsøk på terrorvirksomhet mens dansk politi frafalt siktelsene mot seks andre. Også i Sverige har det vært noen få saker, både i form av avslørte terrorplaner og finansiering av terrorisme i andre land. Og her i Norge er Bhatti-saken den første som går for retten.EUROPOLs statistikk for 2006 viser at det innenfor EU ble gjennomført 498 terrorhandlinger dette året, men hele 424 ble gjennomført av separatister i Spania og Frankrike. Bare en eneste terrorhandling på 2006-statistikken ble gjennomført av det som beskrives som islamister.En slik statistikk kan tolkes på den måten at vi er for opptatt av faren for islamistisk terror.

Fremmedgjorte.

Felles for de nordiske sakene er at knapt noen av dem ser ut til å ha tilknytning til al Qaida eller andre organiserte former for internasjonal terrorisme. Det betyr selvsagt ikke at ikke inspirasjonen kan komme derfra, men det er mange veier inn til den radikaliserte voldsideologi som nesten er en forutsetning for å bli motivert til terrorisme. Felles for dem er imidlertid en følelse av å være fremmedgjort i forhold til moderne europeiske samfunn.PST-sjef Jørn Holme opplyste så sent som i februar i år at de europeiske sikkerhetstjenestene i samarbeid med det ordinære politiet, siden 2001 har stoppet drøyt 50 planlagte terroraksjoner i Europa.

Forebygging sentralt.

Så er da også det forebyggende arbeidet mye mer sentralt for overvåkerne enn det er for politiet generelt. Målet er jo nettopp å hindre de store og oppsiktsvekkende terroraksjonene. Det er langt viktigere enn å få stilt noen for retten etter at katastrofen har skjedd. Derfor ser vi at i en rekke saker har de forskjellige lands sikkerhetstjenester problemer med å få retten med på å dømme de som er tiltalt etter terrorbestemmelsene. Det skyldes ofte at arrestasjon og avsløring er kommet på et tidlig tidspunkt, før man har rukket å sette planene ut i livet.Slik bør og må det være, også om det kan sette sikkerhetstjenestene i et litt tafatt lys.Rettslig sett kan det også være problematisk å føre bevis for det som foregår "inni hodet" på en tiltalt. Riktignok har de nye terrorparagrafene gjort en rekke forhold straffbare som ikke var det tidligere, men fortsatt er det nok slik at jo tidligere en planlagt terroraksjon blir avslørt, jo vanskeligere er det å føre håndfaste bevis for det som skulle skje. I slike saker har jo også forsvarerne gode kort på hånden: Det er mange planer det er lov å leke seg med uten at det bør føre til fengselsstraff.

Destruktiv samfunnsforakt.

Bhatti-saken er på mange måter spesiell når den vurderes ut fra et terrorperspektiv. Den hovedtiltalte har et rulleblad som klassisk voldskriminell og er ingen typisk radikalisert islamist. Samtidig har Bhatti vist at han har både evne og vilje til å bruke våpen, i tiltalen er det med et punkt der han som torpedo nærmest har pepret et hus med skudd. Og skuddene mot synagogen var så definitivt egnet til å skape frykt hos den lille jødiske minoriteten her i Oslo. Likevel fremstår hans historie mer som et farlig og skakkjørt opprør som oser av destruktiv samfunnsforakt, enn som den rystende kynisme som leder frem til dramatiske terrorhandlinger. Det er dette Oslo tingrett skal finne ut av de nærmeste ukene. Og nettopp fordi de tiltalte er anklaget etter paragrafer som ikke har vært testet i praksis tidligere, knytter det seg ekstra stor spenning til hvordan retten kommer til å vurdere denne saken.