Står midt i kritiker-saueflokken

Anmelderi. Jan Kjærstad står midt i saueflokken når han kritiserer norske anmeldere for saueflokkmentalitet fordi han tror det er tilstrekkelig å påpeke at anmeldelsene har vært unisone om Knausgårds Min Kamp. Man skal nemlig ikke mene det samme som andre, men gjøre seg opp en egen mening – som det heter.

På hvilken måte de er unisone konkretiserer han ikke, annet enn at han sier at 13 anmeldelser er like i tone, oppbygging og konklusjon. Kanskje er det også slik at den klassisk aristoteliske dramaturgi tvinger tekstene til å inneholde det samme? At det finnes en slik likhet sier ingenting om hva de ulike anmelderne har trukket frem og vektlagt i sine anmeldelser.

Kunstnermyte?

Det kan være tilfelle at alle 13 mener romanen er god, men av forskjellige grunner. Likeledes står han der midt i saueflokken når han mener det er tilstrekkelig å utgyte at «romanen er tuftet på den romantiske kunstnermyte og følelsenes primat» for å søke oppslutning om sin oppfatning. Igjen – totalt uten å være konkret eller treffende.

Den romantiske kunstnermyte? Den romantiske kunstnermyte handler om geniet og geniets unike kontakt med en sublim virkelighet vi andre ikke har kontakt med. Den som har lest romanen må undre seg over hva Kjærstad mener her. Han/eller hun må kanskje undre seg enda mer over hva han mener med at den er tuftet på følelsenes primat.

Det selvbiografiske grepet som Kjærstad programmessig «problematiserer», gjør på den annen side at det blir totalt meningsløst klisjéaktig å snakke om at den er tuftet på «følelsenes primat». Er det fordi følelsene «spiller den rollen» de gjør i romanpersonens liv, at den er tuftet på følelsenes primat?

Bøyer seg

Det er tydelig at Kjærstad ikke liker romanen. Men i stedet for å begrunne dette åpent og informativt, bøyer han seg feigt for den unisone anmelderstand. Han tør bare å la sin mening skinne igjennom ved på flinkeste og riktigste vis å dekke seg bak at ytringen handler om anmelderne og deres saueflokkmentalitet.