KORRUPSJON. Det var med en viss oppgitthet jeg leste debattinnlegget til Nina Svendsby i Aftenposten i går. Hun tar opp emnet varsling og hvorvidt dette er å betrakte som heltedåd eller sladring.For meg fremstår innlegget som useriøst. Det later til å komme fra en person som vet svært lite om varslingsproblematikk generelt og enkeltsaker spesielt. I tillegg bærer den preg av å forsøke å sverte undertegnede.
Korrupsjon.
Dersom varslingen faktisk avslører betydelig korrupsjon, burde motivet for varslingen være av mindre betydning. Det at mennesker tør å si ifra om alvorlige lovbrudd, er et viktig instrument i forhold til bekjempelse av korrupsjon.Derfor vil det være mer hensiktsmessig og konstruktivt å se på hvordan man i høyere grad kan tilrettelegge for varsling, enn å mistenkeliggjøre dem som har gjennomgått svært store påkjenninger ved å si ifra.Jeg har sagt det tidligere og sier det igjen: En ny varslingslov har liten effekt i forhold til det å få frem nye varslere. Den vil bare ha en effekt dersom varsleren allerede er i en rettslig prosess mot arbeidsgiver. I tillegg må varsleren sannsynliggjøre at de represalier hun mener seg utsatt for kan relateres til varsling, for at loven skal komme til anvendelse. Samfunnet må legge opp til helt andre virkemidler for at enkeltmennesker skal tørre å si ifra.
Uavhengig ombud.
Et eget uavhengig ombud som blant andre Kari Breirem (kjent fra BAHR-saken) har lansert, virker på meg som en god idé. Ombudet kunne, som Breirem sier, bestå av jurister, revisorer og psykologer med mandat til å håndtere varsling om alvorlige forhold både i privat og offentlig sektor.Det har flere ganger vist seg at alvorlige forhold som kan få store konsekvenser for toppledere og bedrifters rykte ikke blir gransket objektivt av interne utvalg.Ombudet vil gavne både varsleren og bedriften som har gjort seg skyldig i overtredelser. Varsleren kan gå til en institusjon som borger for en relativt objektiv og trygg håndtering av de påståtte overtramp. Mediene vil ikke lenger være eneste alternativ til "bukken som passer havresekken".
Brettes ut i mediene.
Bedriftene vil i mindre grad se sakene brettet ut i mediene. Da oppnår man også i større utstrekning at bedriften og dens ansatte kollektivt unngår å bli straffet for noe som enkelte utro tjenere er ansvarlige for. Svendsby hevder at en åpen organisasjon med intern kommunikasjon av god kvalitet ikke gir spillerom for ukultur. Det er sikkert mer eller mindre riktig, men dessverre grenseløst naivt.
Motiv for varsling.
Man burde forøvrig forvente fra et medlem av Norsk kommunikasjonsforening at hun tok seg bryet med å sette seg litt inn i en sak før spesifikke varsleres motiver blir mistenkeliggjort offentlig. Jeg har aldri oppgitt hevn som motiv for å gå til mediene til tross for hva som har stått i enkelte avisoppslag. Jeg var ansvarlig økonom for produktsalget til Forsvaret og kunne ikke godta den bevisste overfaktureringen. Dette sa jeg fra om gjentatte ganger internt. Selv etter at jeg ble oppsagt og var i en rettsprosess med arbeidsgiver, varslet jeg Siemens' hovedkvarter i Tyskland.
Oppsigelse.
Da dette ikke førte frem, samtidig som Siemens og Forsvaret så ut til felles å legge lokk på saken, gikk jeg til VG. Uten disse oppslagene ville det blitt vanskelig å dokumentere overfor retten at varslingen var bakgrunnen for oppsigelsen. For hva kan man gjøre hvis både kunde og leverandør orienterer omverdenen om at ingenting er galt?Alle disse momentene er behørig vurdert og kommentert av Oslo tingrett med den konklusjon at varslingen ikke på noen måte var klanderverdig. Det fremgår også av Siemens' egen pressemelding nå i mars, etter at de trakk anken.
Kommentarer