Stjernø i spagat

Faren blir derfor at man ender i nok en spagat mellom dannelses- og demokratiaspekter og teknisk-økonomiske argumenter. "Sett under ett" inviterer til å diskutere grunnleggende sider ved høyere utdanning i Norge. Undertegnede utgjør "Dannelsesutvalget", et frittstående utvalg nedsatt av Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bodø som skal undersøke og vurdere dannelsesperspektivene i alle gradsnivå av høyere utdanning. Vi vil påpeke en side ved Stjernøutvalgets innstilling som fortjener oppmerksomhet. Kapittel 3 av "Sett under ett" redegjør eksemplarisk for betydningen av dannelsesbegrepet i vår samtid, med vekt på behovet for at utdanningene fremmer:* saklighet, kritisk evne og bredt perspektiv* liberalitet, toleranse, demokrati* evne til å reflektere over egen virksomhet, og* evne til tverrfaglig samarbeid og å se sitt eget fagfelts begrensning

Det viktigste drukner.

Disse aspektene har så langt druknet i debatt om antall universiteter. De er heller ikke nevnt i Steinar Stjernøs kronikk i Aftenposten 23.01. Kanskje antok Stjernøutvalget at dannelsesaspektene pr. i dag ivaretas godt nok i høyere utdanning. Dette mener vi ikke er tilfelle. For det første aktualiseres de mer enn noen gang av en rekke samfunnsendringer og -utfordringer knyttet til global risikobevissthet med hensyn til miljø, kriminalitet, ny teknologi, folkehelse og så videre. For det andre har senere års endringer i høyere utdanning medført en svekking av dannelsesperspektiver i utdanningene. Mange utdanninger presses mellom kortere studietid og sterkere fokus på spesifikt og teknisk innhold. Det nødvendige refleksjonsrom der fordypning og kritisk tenkning kan finne sted, er blitt mindre. Det fins med andre ord utviklingstrekk som går i motsatt retning av hva vår samtid trenger, og derfor er det behov for å gjenreise allmenndannelsen innenfor høyere utdanning."Sett under ett" påstår at dannelses- og demokratiutfordringene har vært et premiss for deres arbeid, men teksten kommer i liten grad tilbake til disse sentrale problemene i sine forslag til tiltak. Der dominerer organisatoriske, samfunnsøkonomiske og sektorinterne argumenter. Det som savnes, er den mer komplekse debatten om følgende spørsmål: Hvordan påvirkes retningen til samfunnsutviklingen av organiseringen av høyere utdanning? Man må da inn i spørsmål om kvalitet og innhold på en annen måte. For eksempel har norsk debatt fokusert på hvor mangedoktorgradsprogram et universitet må ha, mens det sentrale spørsmål burde være doktorgradens innhold, hvordan man institusjonaliserer dannelsesaspektet, og hva slags borgere man ønsker å forme i forskerutdanningene.

Overstrekk.

Å gå ut i spagat er ikke det verste man kan gjøre, og man må forvente å slite av noen muskelfibre når man øver. Stjernøutvalget etterlyser selv en solid kunnskapsbasis for norsk kunnskapspolitikk, men fikk muligens en overstrekk da de selv trengte den. Vi vil oppfordre norsk offentlighet til å komme til unnsetning og ta en prinsipiell og inkluderende debatt om universitetenes og høyskolenes samfunnsrolle de neste tjue år.