EUs ledere påla nylig EU-borgerne å godta omfattende sporing av all telekommunikasjon. Formålet er å bekjempe terrorisme og organisert datakrimininalitet, men det vedtatte systemet kan ikke dette. Derimot sporer det effektivt lovlydige borgere, og bommer derfor på målgruppen fullstendig.
Storebror i aksjon.
14. desember vedtok EU-parlamentet et direktiv som krever at informasjon om all telekommunikasjon skal lagres i 6-12 måneder. Som EØS-medlem må Norge også gjennomføre dette. Sporingsdirektivet pålegger teleselskaper å lagre informasjon om alle samtaler: klokkeslett, varighet, avsender og mottager for meldinger. Internettilbydere må lagre informasjon om besøkte IP-adresser, av- og på-logging, samt avsender og mottager for alle e-poster. Selve innholdet skal ikke lagres.Direktivet ble solgt inn som et middel i kampen mot datakriminelle og terrorister, men kan enkelt omgås av dem. Her har noen kjøpt en veldig dyr sekk, og har ikke engang fått en katt.
Hvis jeg var terrorist.
Direktivet kan vanskelig brukes som effektivt middel i kampen mot terrorisme. Episodene i London og Madrid viser at terrorister er utstyrt med en god dose bondevett. De kan lett unngå sporingen ved å ringe fra telefonkiosk, stjålet mobil, eller en av de mange IP-telefonitjenestene basert utenfor EU.For e-post finnes utenlandske eposttjenester som kan nås fra Internettkaféer, samt tusenvis av åpne trådløse nettverk. En rekke kryptertingsteknikker kan også brukes, men selv de enkleste triks er tilstrekkelig for å unngå sporingen. Horder av terrorister sitter nå med europeiske aviser i den ene hånden og lørdagsgodt i den andre, kostelig underholdt.
Konsekvenser av direktivet.
Kyndige datakriminelle har som arbeidsrutine å operere gjennom mange lag av infiserte datamaskiner verden rundt. Dette gjør sporing innen EU nytteløs. Er man villig til å bryte loven, et kjennetegn ved kriminelle EU-politikerne ser ut til å ha oversett, kan systemet enkelt omgås.Derimot åpner direktivet for omfattende og dyr sporing av lovlydige borgere. Telenor estimerer prisen til 200 millioner for sin virksomhet. Uansett tilbyder, er det brukerne som må betale, enten over statsbudsjettet eller i form av høyere abonnementskostnader.Med dette direktivet har EU sagt at jeg skal betale for å spore meg selv; det er jeg som må betale for sekken.
Innsynsrett.
Prisen målt i svekket personvern er viktigere enn montær verdi. Dataene kan kun brukes til spesifiserte former for etterforskning, slik som organisert datakriminalitet og terrorisme. Dessverre hersker det mye kontrovers over formuleringene. Det kreves ikke spesielle fullmakter for å få innsyn, og det er ingen begrensning på typen kriminalitet man kan få fullmakt for.Er fildeling å betegne som organisert datakriminalitet? Med de nye EU-lovene er det kriminelt å dele musikk med venner. Hvis dette også anses som organisert, kan EU trivielt spore enhver tenåringsterrorist som røver fra plateselskapene.Et annet uromoment er de datakriminelle. Hva om de skulle få tak i slike data? Hvor mye er det verdt å vite alle bevegelser et individ gjør på nettet? Hva med slike data for alle Telenor-kundene? Sporingsdata vil komme på avveie, enten ved datainnbrudd eller via utro tjenere.Etter som jeg går denne sekken jeg har betalt for etter i sømmene, er det åpenbart at ikke bare er den dyr, men den er også veldig slett håndverk.
"Mappa mi".
Direktivet er innført for å gi en troverdig illusjon av konkrete og vidtomspennende grep i kampen mot terrorisme og datakriminalitet. I realiteten er direktivet et gigantisk feilsteg som vil danne levebrød for datakriminelle i mange år.Et formelt vedtak av EUs justisminstre vil komme i slutten av februar. Det norske folk er ikke tjent med at vi oppretter elektroniske "mapper" som bokfører all kommunikasjon vi gjør. Stortinget har ennå god tid til å finne frem både selvråderetten og foten som må settes ned.
Kommentarer