Straff er også hevn

I stedet legger de vekt på at det skal "oppleves som rettferdig at man skal sone når man har påført andre lidelse", og at straffen skal "stå i forhold til de lovbrudd som blir begått".

Rettferdighet?

Men hva ligger egentlig i det Lier og Frantsvold omtaler som rettferdighet? At vi i det hele tatt låser mennesker inne når de har påført andre en lidelse, er en tilsiktet pine. Justisdepartementet påpeker i sin definisjon av straff at den er "et onde som tilføyes lovbryteren i den hensikt at det skal føles som et onde". Men vi liker ikke å kalle det hevn. Betegnelsen leder nemlig tankene til et forlatt barbari, der øye for øye og tann for tann var kurante oppgjørsformer.

Umettelig hunger.

Hevnen er en naturlig menneskelig reaksjon. Hvem reagerer ikke instinktivt med umiddelbar hevnlyst når en blir angrepet? Men i likhet med en del andre følelser og instinkter - som sjalusi, misunnelse og egoisme - er hevnen en følelse de fleste av oss prøver å dempe og begrense. Vi kjenner så godt skadevirkningene dersom instinktene får fritt utløp.

Rettsfølelse.

I samfunnsdebatten vises det derfor heller til den såkalte allmenne rettsfølelse. Det eksisterer en oppsiktsvekkende sterk tro på at dersom vi bare hever straffene litt til, vil endelig rettferdigheten skje fyldest. Kriminaliteten vil synke. Men er det egentlig mulig å forfølge en slik følelse? Som ved alle andre sterke følelser, er det ikke et iboende behov for stadig sterkere tilfredsstillelse? Det som er nok i dag, er ofte for lite i morgen.

Begrense pinen.

For to uker siden meldte den amerikanske avisen Mercury News om tenåringen Darren Pratcher fra California, som ble dømt til 50 års fengsel for å ha drept en 18-åring. Pratcher var 15 år gammel da han begikk ugjerningen. "Jeg gjør ikke dette med lett hjerte. Det gjør meg trist å være her i dag", erklærte dommeren idet han avsa dommen. Det triste er samfunnets trang til å møte en urett med en tilsvarende urett. Målet må alltid være å senke den totale pinen i et samfunn, enten den utøves av voldelige individer eller en rasjonell stat. Myndighetene burde heller gi tankegangen i konfliktrådet innpass også i alvorlige straffesaker. Etter hvert vil kanskje behovet for å straffe bli mindre.