"Det er ikke den ting en ikke kan si om jøder i dag", sier du. Om jøder skriver jeg: "Vi erkjenner og tar inn over oss Europas dype ansvar for jødenes skjebne, for den skjendige mobbingen, pogromene og Holocaust. Det var historisk og moralsk nødvendig at jødene fikk sitt eget hjem." Men jeg kritiserer staten Israel for ulovlige okkupasjoner og for skruppelløs krigskunst. Jeg advarer spesielt mot å knytte forestillingen om "Guds utvalgte folk" til en væpnet konflikt - enten det gjøres av kristne eller av jøder. Jeg burde ikke ha skrevet "morsomme" steintavler, men det 20. kapittel av Exodus understreker pakten mellom Gud og Israel, og Gud fremstiller seg selv som en "nidkjær Gud".Det sårer meg at du sammenligner min kronikk med "Mein Kampf". Det må ikke være slik at Hitler bringes på bane hver gang Israel kritiseres for sin krigspolitikk. Jeg omtalte meg som jødevenn, og du betrakter meg som en fiende. Det er trist å se deg sammenligne et åpent debattinnlegg med tilgrising av synagoger. Jeg håper likevel vi kan treffes en dag - og forhåpentligvis forsones.
Kommentarer