Tenk nytt om barnevern

Overmodent. Barnevernet er en etterlevning fra en tid der man ikke så barn og unges oppvekst i sin helhet, men stykkevis og delt. Man opprettet hjelpende hender etter behov, uten tanke på de spor hjelpen kunne påføre barnet og familien rundt.I dag har vi erfaring, innsikt, økonomi og teknologiske hjelpemidler nok til å kunne innføre ordningen 018. Forsøk å tenke nytt i barnevernet!

For sent inn.

Fra et barn blir født og til det er 18 år og myndig, bør det ha mulighet til å bli sett hele veien, og ikke bare når det oppstår problemer: " . . . Mange av disse barna er totalt ødelagt. De er frarøvet en barndom som ethvert barn har krav på", sa daværende politioverbetjent Finn Abrahamsen til Aftenposten 27. oktober i fjor, etter 35 års tjeneste - om hjelpen som kommer så altfor sent og tidvis er halvhjertet fra barnevernets side."Hjelpeapparatet våger ikke gripe inn. Det er til å få vondt i magen av", fortsetter Abrahamsen. Bare i Oslo var det, ifølge samme artikkel, over en toårsperiode registrert 2000 bekymringsmeldinger som ikke ble sjekket. Når samfunnet ikke tar tilstrekkelig ansvar for helsen og utviklingen til barn og unge som lever i konflikttunge hjem eller har problematiske oppvekstvilkår, er det forståelig at de vokser opp i den tro at problemer er det normale. Og den troen er vanskelig å endre.

Sårene sitter.

Dokumentarfilmen "Problembarna", som får première på en internasjonal filmfestival i morgen, skildrer nettopp denne vanskelige overgangen fra barn til voksen. Når kommunene ikke er pålagt ettervern, blir mange av barnevernsbarna veldig alene om utfordringene som står for tur.For hovedpersonene i "Problembarna", Linn Merethe og Erkki, sitter sårene fra oppveksten fortsatt dypt i dem. En av oss, Linn Merethe, ba selv om hjelp, i en alder av 15 år, til å komme seg ut av et hjem preget av sykdom. Da slet hun med store rus- og tilpasningsproblemer. Hun forsøkte å ta sitt eget liv. Heldigvis uten å lykkes.Dette var ikke i Oslo. Men i hovedstaden bodde en annen av oss, Erkki, sammen med sin mor. Hennes psykiske og rusrelaterte problemer påvirket også ham i de ti første leveårene.Nå er vi begge i begynnelsen av 20-årene, og sliter fortsatt med å tro at problemer ikke er det normale. Vi er ikke alene. Tiårsjubilanten Landsforeningen for barnevernsbarn har en stor medlemsmasse med lignende historier.Spørsmålet vi stiller oss er: Hvorfor griper ingen inn før sårene våre blir synlige?

Helhetlig modell.

Vårt forslag er å opprette en overordnet samfunnsinstans, 018, som skal ha kontakt med alle foreldre som venter barn. Denne kontakten skal vare til barnet fyller 18 år og blir myndig. Og samarbeidet mellom 018 og foreldrene kan fortone seg for eksempel slik:"Gratulerer med barnet! Vi vil i de neste 18 årene være til stede for dere, slik at barnet deres skal kunne vokse opp med stabile og trygge rammer rundt seg. Med oss har vi et vell av ulike eksperter som skal kunne bistå dere i de ulike fasene av barnets oppvekst, og ikke minst for tidlig å kunne møte ulike utfordringer som kan komme. Kontakten oss imellom vil skje i form av samlinger, kurs, møter, samtaler og via Internett, alt etter behov og ønsker. De første årene vil nødvendigvis kontakten være med dere foreldre, men etterhvert skal også barnet trekkes inn i samspillet.Kontakten med barnehage, skole og politi vil også være en viktig faktor. Vi skal ha en gjensidig forpliktende kontakt med dere og barnet, slik at vi allerede i startfasen kan ta tak i ting som utarter i en negativ retning for barnet. Det skal gå kortest mulig tid fra eventuelle utfordringer inntreffer til det blir satt inn tiltak. Dette krever at vi, som er 018-kontakten deres, har en utdannelse, erfaring og innsikt som gjør oss egnet til å lytte, veilede, skaffe eventuell ekstern ekspertise og handle fornuftig i forhold til avgjørelser som fattes.Men i enkelte tilfeller kan det også være at dere er bedre tjent med en annen av våre 018-kontakter. 018 skal ikke være, eller oppfattes som, en instans som skal ta barnet ut av familien, men være en hjelp slik at flest mulig barn og unge kan vokse opp i nettopp familien." Sitat slutt.

Det beste for barnet.

Med 018 som overbygning, tror vi at hjelpeapparatet bedre kan samordnes og dermed greie å forebygge problemer tidligere, fordi kommunikasjonen med familiene utvikler seg gradvis.Når en slik ordning omfatter alle familier, i ulikt omfang, blir det ikke lenger ubekvemt og ubehagelig å ha kontakt med hjelpeapparatet. Slik kan man også unngå situasjoner der barnevernet plutselig banker på døren.Til beste for barnet.