Som de selv sier er det mye vi ikke forstår ved ME-diagnosen. Hvordan kan de da så skråsikkert avvise helt at diagnosen har en psykisk komponent? Forskning peker mot at ME er en somatisk lidelse. Er det ikke likevel rimelig å regne med at mennesker som lever med de store påkjenningene sykdommen gir, kan få problemer med psyken som følge av den? Det virker på meg som at artikkelforfatterne ser seg nødt til fullt ut å somatisere ME for å gjøre diagnosen fullt ut akseptabel. Ved å gjøre dette, utelukker de implisitt at terapi kan gjøre situasjonen noe bedre for ME-pasienter. De degraderer også psykiatri relativt til somatisk lidelse. Det er ikke til å forstå.
Kommentarer