Tiggerdebatten. Oslos byrådsleder Erling Lae (Høyre) har et grunnleggende poeng når han påpeker effekten av ukritisk å gi slanter til tiggerne. Det offentlige ordskiftet om tiggere blir altfor ofte en konkurranse i å fremstå mest mulig human. Lae skal ha ros for å tørre benevne dette problemet på en både offensiv og politisk ukorrekt måte. = Oslo er et levende bevis på at tigging kan bekjempes med humane og kreative midler. Likeledes Megafon i Bergen, Virkelig i Tromsø og Sorgenfri i Trondheim. Sosial forretningsdrift av denne typen er muligens et av de i dag best tenkelige virkemidlene for å bekjempe både tigging og fattigdom.
Forskjell på tiggerne?
Når Lae lufter tanken om at å gi til tiggere er å opprettholde lidelse, er det for det første et logisk og godt poeng. Dernest avføder det et positivt fokus: Hvem er det som tigger, er det noen forskjell på dem? Det er nemlig svært viktig å skjelne mellom to hovedgrupper, de norske rusavhengige tiggerne og de tilreisende rumenske sigøynerne.Den mest påfallende forskjellen mellom disse to gruppene er følgende: De norske tiggerne kan vi hjelpe, mens de rumenske tiggerne kan vi ikke hjelpe. Tiggere på turistvisum med bakmenn som tar hele gevinsten og benytter barn ned i tolvårsalderen som slavearbeidere, får mannen i gata ikke hjulpet på noen som helst måte. Ei heller helse- eller sosialvesenet.
Naivt om tiggerturister.
Enkelte forsøker å hevde at de rumenske sigøynertiggerne ikke styres av bakmenn og at tiggingen ikke er organisert. Dette baseres på en undersøkelse utført av Kirkens Bymisjon i 2007 og samtaler med 40 rumenske tiggere. Tiggerne oppga ingen bakmenn. Er det virkelig noen som tror at de ville oppgitt sine bakmenn eller sjefer. Ærlig talt? Undertegnede har selv vært en god del i Romania, og erfart både sigøynere og sigøynertiggere. Den massivt organiserte og vanvittige nøden man ser i deres hjemland fjerner enhver form for naiv tanke om frie tiggerturister.
Effekten på de norske.
Et annet viktig poeng angående de tilreisende tiggerne er ubehaget mange av dem påfører. Vi har alle hørt om lommetyverier og pågående tiggerformer. Men det som er mindre kjent, er effekten de har på norske vanskeligstilte ute på gaten. Det er ikke sjelden vi i =Oslo får høre historier om trusler, tyverier og vold i møte mellom de norske vanskeligstilte og de tilreisende tiggerne. Holdning og innstilling er viktig når man ønsker å bekjempe samfunnsonder. Det er mulig at byrådslederens offensive holdning til tiggerspørsmålet nettopp er gnisten som kan tenne initiativ.
Kommentarer