Toll mot fattigdom?

Toll som instrument. Aftenposten skriver på økonomisidene 18. november at Framtiden i våre hender har utgitt en rapport som støtter tidligere WTO-sjef Mike Moore i synet på at tollreduksjoner generelt vil redusere den globale fattigdommen. Jeg har behov for å nyansere denne referansen. Rapporten "I-hjelpen" viser først og fremst at Norge tjener på stadig synkende priser på mat og andre varer vi importerer fra fattige land. Framtiden i våre hender er ikke tilhenger av generelle tollreduksjoner, hverken i u-land eller i-land. Særlig viktig er toll for u-landene, som har stort behov for å beskytte oppbyggingen av egen matproduksjon. Norge bør også ha anledning til å bruke toll som et instrument for å øke importen fra u-land når dette kommer de fattige til gode uten alvorlige miljøskader. Norge bør også kunne bruke toll i noen grad for å skjerme bærekraftig matproduksjon.

Troverdighet.

Det vi er enige med den tidligere WTO-sjefen i er at den produksjonsdrivende støtten til norske bønder må fases ut. Dersom Norge jobber for at alle rike landene faser ut sine produksjonsdrivende subsidier, vil det bidra til mindre dumping av mat i fattige land. For å gjøre dette med troverdighet må Norge anerkjenne at også støtten til våre egne bønder er problematisk. Støtte bør gis til økologisk landbruk, kulturlandskapspleie og andre miljøfremmende tiltak. I dag kjemper norske bønder sammen med andre bønder i rike land for å beholde sine støtteordninger. Bønder i fattige land har praktisk talt ingen støtteordninger som de kan kjempe for. Derfor er det viktig at norske aktører anerkjenner at det faktisk finnes motsetninger mellom dagens norske landbrukspolitikk og bønder i fattige land. I slike tilfeller vil Framtiden i våre hender støtte de som trenger det mest.