KØEN FOR TRANSPLANTASJON. Jeg var i utgangspunktet optimist, håpet på vegne av dem som står i transplantasjonskø på positive signaler fra en handlingsdyktig (?) og besluttsom helseminister og hennes departement. Svaret fra statssekretæren var tomt. det er fristende å påstå at svaret er mer innholdsløst enn "keiserens nye klær". Det er en prestasjon!
Ties i hjel med tåkeprat.
Representanter fra Helsedirektoratet tror kanskje at vi kan fylles med prat og at vi vanlige borgere kan ties i hjel med all verdens tåkeprat, bare fordi det kommer fra høyeste hold. Jeg skjønner at det kan være ubehagelig å stå til ansvar for ting som ikke fungerer, men jeg har mer respekt for folk som da tar ansvar, gjør endringer og leverer resultater, enn folk som gjemmer seg bak innholdsløse ord.Helsedepartementets mål er å øke antallet donasjoner til 130- 140 pr. år. Da vil vi på sikt kunne avvikle køene, sies det. Intet er sagt om hva Helsedepartementet definerer som "på sikt", er det 1- 2 år eller en gang i fremtiden? Ingen faktiske grep utover hva som gjøres i dag, er nevnt. Dagens system er ikke OK.
Øremerking må til.
Det skal ikke stå på økonomi, sies det. I beste fall en usannhet, kanskje noe verre? Dagfinn Høybråten sa det samme i 2002. Uten øremerkede tildelinger, er resultatet innlysende. Har selv vært styreleder på et lokalsykehus, og vet at kostnadskutt står øverst på agendaen.Fra næringslivet vet vi at dersom en bedrift arbeider med kostnadskutt og innstramming, da satser man ikke på nye kostnadskrevende oppgaver uten at det konkret tilføres nye midler. Hvis en satsing kan gi økonomisk uttelling på kort og lang sikt, vil eiere være villig til å satse. I donorsaken er årlig økonomisk "payback" mellom 2 og 4, dvs. at det er knalløkonomisk satsing! Hvis de ansvarlige ikke ser de økonomiske sammenhengene, er det lite håp. Da skjønner de fleste at dette bare blir prat! Opplysning er nøkkelen til suksess, er uttalelsen fra Stiftelsen Organdonasjon. Sikkert mye rett i det, men det er jo ikke midler til slik opplysning! Stiftelsen har råd til en person ansatt på 80 % stilling, og knapt nok driftsmidler for utsendelser av brosjyrer til apotek og lignende! Landsomfattende kampanjer, massiv satsing med mediene o.l. må gjennomføres. Søknader er avslått fra departementet hvert år, innvilget i 2002 som en engangsaktivitet. Hallo? Skal ikke stå på penger! Troverdig? Dette har vi hørt før. Det blir ikke bedre ved repetisjon.Aktiviteten på sykehusene skal sikres ved at det er en person i Helsedepartementet som skal koordinere og følge opp de 30 sykehusene. Jeg har påpekt at mangelen er penger til sykehusene. Det blir knapt økt tempo av å tilsette folk i departementet!Hva skal rapporteres? At sykehusene har ansvarlig lege og funksjonsbeskrivelse i tråd med skriv fra departementet i 2002? Slik rapportering blir positiv. Skoen trykker ikke der! Etterlys heller hvorfor donorhenting ikke blir utført etter intensjonene.Dere må vite hva som skal måles/rapporteres før dere starter. Donoransvarlig lege i Molde hevder at det årlig i snitt er 1,5 tilfeller med donering. Det sier egentlig alt om systemet. Det virker ikke! Det dør flere enn i snitt 1,5 menneske pr. år på Molde sykehus som kan være aktuelle donortilfeller.
Finne opp kruttet på nytt.
Saken byråkratiseres og helseforetakene rapporterer om situasjonen. Rapporter kommer i juni og i august. Jeg antar det vil ta departementet ca. to uker med telefoninnhenting av info for å tegne en "as is"-status. Andre land har funnet løsninger på problemet. Skal vi enda en gang finne opp kruttet på nytt? Tror departementet at de er så mye bedre enn alle andre? "Vi er ikke tilfreds med situasjonen", sier statssekretæren, men ingen nye grep varsles. Ingen dynamikk, ingen plan, ingen nye mål, ingen nye penger. Da kan det ikke bli noe bedring! Dette blir en manifestering av handlingsudyktighet, det er ikke festtaler en gang, det er faktisk verre. Innholdsløst. Sorry. Tiden går - flere unge mennesker dør. Helt unødvendig.
Kommentarer