Toppmiljøene må ikke svekkes

Tankevekkende innvending. Risikoen er høy for å svekke toppmiljøene på universitetene, fastslår Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Senteret har analysert risikomomentene i Stjernø-utvalgets forslag om en strukturreform der 38 institusjoner slås sammen til åtte-ti fler-campus-universiteter i Norge. Dette er en tankevekkende innvending mot rapporten. For uten robuste toppmiljøer har Norge lite å stille opp med i den internasjonale konkurransen om forskningsresultater og dyktige forskere.

Lakmustest.

Stjernø-utvalget har mange visjoner og intensjoner, men de konkrete reformforslagene overbeviser ikke som tiltak for å nå målene. En ny reform for universitets- og høyskolesektoren må i 2008 etter vår oppfatning ha denne lakmustesten: Bygger den opp under Norges evne til å hevde seg internasjonalt i den kunnskapsutviklingen som er nødvendig for å sikre landets fremtid?

Avhengig av grunnforskning.

Dette er et langt viktigere spørsmål enn en debatt om lokalisering. En ny reform må styrke Norges evne til lykkes i konkurransen med andre land og fremstå som en attraktiv internasjonal samarbeidspartner innen forskning. Alle er enige om at næringslivet må bli enda mer kunnskapsbasert for å kunne hevde seg. Både bedrifter og offentlig forvaltning er avhengig av grunnforskningen for å fremskaffe denne kunnskapen.

Kan svekke.

Universitetet i Oslo er allerede et topp universitet - nr. 20 i Europa på en av de internasjonale rangeringene. Vi ønsker gjennom vår strategi å inngå i en nasjonal politikk sammen med andre toppmiljøer i Norge som gir landet nødvendig kompetanse på en del områder der vi har gode forutsetninger for å hevde oss. De 21 sentrene for fremragende forskning som nå er etablert, springer ut av miljøer på forskergrunnplanet. De hadde ikke blitt virkeliggjort uten gjennom de opprinnelige mekanismene i et forskningsfond for å finansiere høykvalitetsforskning. En reform som legger hovedvekten på regionale strukturer og profesjonsutdanninger, kan komme til å svekke det internasjonale perspektivet.

Gode miljøer konkurrerer.

Vi frykter at utvalget ikke har tatt advarselen fra SSØ alvorlig nok. I mange andre europeiske land gjør de det motsatte av hva Stjernø-utvalget foreslår. De satser stort på de beste forskningsmiljøene fordi det tjener de nasjonale interesser og verdiskapingen best. Det er bare å se til Tyskland og Danmark. Det er forskningskvaliteten som må være utslagsgivende for å kunne hevde seg. Og den kommer til syne når gode miljøer konkurrerer og bedømmes av uavhengige internasjonale fagpaneler, slik prosessen har vært ved opprettelsen av nye sentre for fremragende forskning. Fremragende forskning bygges opp gjennom talentfull kreativ virksomhet på grunnplanet, ikke gjennom politiske vedtak.

Advare mot omstrukturering.

Strukturelt berøres ikke Universitetet i Oslo direkte av reformforslagene fra utvalget. Likevel ønsker vi å advare mot omfattende krav til omstrukturering i sektoren. Denne advarselen innebærer ikke at alt bør forbli som det har vært. Når 41 av 51 statlige studiesteder har færre enn 2000 studenter og hele 19 har færre enn 1000, vil nok mange mene at det trengs det en gjennomgang. Det skal være rimelig tilgang på høyere utdanning over hele landet. Men når vi ser at også studentene søker mot byene, er det naturligvis et spørsmål om hvor mange små studiesteder som kan opprettholdes.

Differensiere tydelig.

Det er positive verdier knyttet til norsk distriktspolitikk. Men mulighetene for å bygge opp nye internasjonalt konkurransedyktige forskningsmiljøer vil være små, dersom midlene spres ytterligere. Politikerne må derfor våge å differensiere tydelig mellom forskningsinstitusjoner med spissmiljøer og tydelig forskningsbasert utdanning - og institusjoner som i hovedsak skal gi en god profesjonsutdanning. Vi er enige i at de korte profesjonsutdanningene trenger et løft, men dette må ikke skje på bekostning av kravene til internasjonal konkurransedyktighet.

Hensiktsmessig plassering.

Det gjenstår også en samtale om hensiktsmessig plassering av forskningsinnsats og forskerutdanning. Vi ser at Stjernø-utvalgets forslag til en nettverksmodell har mye for seg. Også storhøyskolemodellen har sine sterke sider. Men vi tror imidlertid at vedtaket om at alle som skaffer seg den nødvendige doktorgradsutdanning skal få universitetsstatus, slik Mjøs-utvalget foreslo, igjen bør diskuteres.Vi ser frem til en høringsrunde og en debatt som setter de nasjonale interesser i høysetet, i et internasjonalt perspektiv.