Likestilling. Denne vinteren har jeg hatt tre møter med virkeligheten. De dreier seg om damer og turnusarbeid. Møter som har satt spor.Samtidig har Statistisk sentralbyrå "fjernet" 40 000 undersysselsatt i sine statistikker, mens likelønnskommisjonen har presentert sine resultater.La meg holde dem sammen, disse bildene, de tre fra virkeligheten og de to fra maktapparatet.

Bilde 1: Turnus.

De sitter med hver sin arbeidsplan, eller turnus, på et lite stykke papir. Arbeidsplanen dekker seks uker. En ti centimeters snutt av et A4-ark. En tabell med dagene bortover og navnene på dem som inngår i turnusen nedover. Svart på hvitt, hva du selv og de andre skal jobbe. Kanskje ti navn, foran en rekke med D'er og A'er. D for dagvakt og A for aftenvakt.

Helgejobbing.

Jeg spør min informant om hun kan telle opp hvor mange helger hun skal jobbe, de neste seks ukene? Tre av seks skal hun jobbe. Det betyr annenhver helg. Hvor mange dager skal du på jobb? Av 42 dager skal hun 25 på jobb. Hva er den lengste slynga di, fortsetter jeg? Syv vakter etter hverandre, teller hun. Neste informant skal jobbe én av seks. Hun har aldri mer enn fire vakter etter hverandre og hun har 21 av 42 dager dekket med arbeid. Begge jobber mellom 70 og 80 %. Og de står og går i samme turnusplan. Det betyr i klartekst to helger mindre, fire dager ekstra fri, for nummer to sammenlignet med informant nummer én. Hvordan kan dette henge sammen?

Skulder ved skulder.

Begge damer midt i livet, med erfaring. De jobber skulder ved skulder i pleie og omsorgsarbeid, i den samme turnusplanen, i den samme avdelingen. Historien er kvintessensen av det jeg har hørt og sett på mange arbeidsplasser. Jeg har etter hvert gjort det til et poeng å fortelle denne historien, og det rystende er at alle, som er i virkeligheten kjenner seg igjen. Slik er det. En garvet fagforeningsleder jeg diskuterer dette med, sier til og med at det aller, aller meste av dårlig arbeidsmiljø og fravær vi har i denne sektoren knytter seg til slike urettferdigheter.

Bilde 2: Rettssak.

I januar var jeg vitne i en rettssak mellom de kabinansatte og arbeidsgiver i et norsk flyselskap. Så langt hadde alle flyvende hatt samme turnus, fem dager på og fem dager av, 5:5 som de sier. Nå var de kabinansatte blitt presset til å gå ned på antallet hviledager, til 5:4. En forutsetning var at dette også skulle gjelde pilotene. Men slik ble det ikke. Flyvertinnene flyr 5:4, mens pilotene fortsatt flyr 5:5. Saken ble prøvet mot likestillingsloven og paragrafen om indirekte diskriminering. Siste spørsmål fra saksøkers advokat var hvorvidt det var mitt inntrykk, som arbeidsforsker, at kvinners arbeid var dårligere organisert enn menns arbeid? Det kunne jeg bekrefte. Det er mitt inntrykk etter å ha arbeidet både med kvinner og menn som jobber i turnus og skift. Og jeg kunne lagt til at det finnes en sterk kollektiv vilje til ikke å ville forholde seg til dette.

Bilde 3: Likelønnskommisjonen.

De har konsentrert seg om timelønnen for kvinner og menn, i heltidsekvivalenter. Og da finner de ikke mye, selvfølgelig, i denne sektoren, damer og turnus. Mens de gjennomsnittlige timelønnsgapet er 15 %, er det nede i 7 % her, som sikkert handler om verdsettingsdiskriminering av kvinnearbeid, slik kommisjonen drøfter. Og lønnstap forbundet med å få barn er minimalt. Da blir det nesten frekt, når kommisjonens hovedfokus blir tiltaket om tredeling av foreldrepermisjonen, med begrunnelsen å koble kvinner bedre til arbeidslivet mens de får barn. Sikkert et godt tiltak, men for kvinner i finansnæringen, slik kommisjonen selv argumenterer.

Bilde 4: Om å "jage vakter".

Denne vinteren har jeg også møtt kvinner som "jager vakter" som de sier, og de har jaget i mange år. Et av de verre eksemplene, en som i 20 år har hatt mindre avtalt arbeid enn hun ønsket. Derfor jaget hun, tok alle ekstravakter hun kunne få på det somatiske sykehuset i byen og et sykehjem i samme kommune, tilsammen vakter på fire avdelinger i to sykehus. Hvorfor ikke bare slå seg til ro med at en må jage vakter, tenker jeg. I dagens arbeidsmarked, med behov for 10 000 par hender, går det jo stort sett bra? En får det arbeidet en ønsker og dermed den inntekten en trenger. Litt dårligere går det riktignok, en får ikke akkurat den inntektsutviklingen en kunne ønske.Likelønnskommisjonen bekrefter at langtidsundersysselsatte har 10 % lavere timelønn enn andre kvinner med samme utdanning og erfaring. Det kunne de lagt under lupen, funnet tiltak for dem. Det er tungt å jage, og noen gir opp etter en stund, den uønskede deltiden blir omdefinert til ønsket, fordi kroppen trenger det, sier en gjerne. Hva gjør det med selvtilliten?

Bilde 5: Tull med tall.

8. februar annonserer Statistisk sentralbyrå på sin hjemmeside at de har hatt feil i sine beregninger av undersysselsatte. Tallet er 40 000 lavere enn beregnet. Og da er det lett å lene seg tilbake, børste hendene og tenke: Der forsvant endelig det problemet! For det første er det fremdeles 60 000 som er undersysselsatt i et marked som skriker etter arbeidskraft. Det er et paradoks. Om "mine" damer, jagerne, er blant de 60 000 eller et annet sted i statistikken, vet vi ikke sikkert. Erfaringene fra virkeligheten er at her finnes det mørketall.Jagerne blander seg inn i gruppen som har heltid, men også blant dem som har selvvalgt deltid. Lokale kartlegginger i kommunene viser at mer enn en tredjedel av dem som arbeider deltid, ønsker mer fast arbeid. Her er det noe som fremdeles ikke stemmer.

Tilbake til start.

Hvordan henger det så sammen at to kvinner, med samme jobb og stillingsstørrelse, kan ha så forskjellig arbeidsplan? Den første informanten er tilflyttet hjelpepleier, en typisk jager, den andre en sykepleier som har jobbet i avdelingen i lengre tid. Preget av å være en sårt trengt profesjon som har kunnet velge og sette sammen turnus etter eget ønske.De er der, damene i turnus, men de er fremdeles ikke tydelige, hverken i tall eller tiltak. Hvis det er slik at kvinners arbeid er dårligere organisert, at forholdet mellom arbeid og hvile systematisk er skjevt fordelt, mellom kolleger og indirekte mellom kjønn, at det psykososiale arbeidsmiljøet lider, at folk blir syke av dårlig organisert, urettferdig fordelt arbeid - da må vi gjøre noe med det først, før vi sementerer forholdene gjennom en eventuell likelønnspott.Vi må koble lønn og inntekt. Mens lønnsgapet er 15 %, er inntektsgapet 35 %. Begge tallene handler om manglende likestilling.