Subjektivt.I min bok "Aldri for sent å skaffe seg en lykkelig barndom" skriver jeg subjektivt om et liv med ADHD, fyll og spetakkel. Det var også min subjektive oppfatning som kom frem i min kronikk "Kjemisk krigføring mot ADHD" 14. februar. Terje Sagvolden og Pål Zeiner er like subjektive når de legger frem "Fakta om ADHD" (Aftenposten i går), hvor de hevder at tilstanden er genetisk betinget og kronisk. Dette er en god beskjed for legemiddelindustrien, men mer tvilsom for folk med ADHD.
Ikke bare genetisk.
Men tilværelsen er heldigvis ikke så enkel som legevitenskapen vil ha den til. For som de understreker selv: "Både arv og miljø virker inn på utviklingen av ADHD". De mener at det er "enkelte av genene som disponerer for sykdommen". Akkurat slik vi mennesker muligens er genetisk disponert for språk. Hvilket språk vi lærer, avhenger av omgivelsene. Kaspar Hauser lærte aldri språk, fordi han vokste opp adskilt fra mennesker. Miljøet er triggeren for de eventuelle genetiske disposisjoner vi måtte ha.Dermed er heldigvis ikke ADHD kronisk. Bruk av Ritalin blir bare et mentalt stabilt sideleie. Og som far og bestefar og tidligere forsker ved Norsk senter for barneforskning, er jeg opptatt av å undersøke om ADHD hos barn kan behandles på bedre måter. Jeg viser til forskningsprogrammet "De utrolige årene" under ledelse av professor Willy-Tore Mørch, som har oppnådd at 42 % av barna som deltok, gikk av diagnose etter den 13 uker lange familie-terapien. 98 % ble medisin-fri. Professor Mørch sier at "det er mulig å påvirke hyperaktivitet og konsentrasjonssvikt gjennom psykososial behandling". Ved bruk av Ritalin derimot øker toleransen, og over tid blir medisinen "increasingly less effective and tolerance slowly develops", heter det i Zeiners doktoravhandling (s. 12).Som medlem av ADHD-foreningen er det derfor en lettelse å lese hva generalsekretær Knut H. Bronder sier til Dagsavisen: "Ingen bør bli presset til medisinering. (. . .) For noen vil andre metoder for opptrening og opplæring være det riktigste". Direktør Mari Trommald i Sosial- og helsedirektoratet støtter dette synet: "Et legemiddel skal aldri gis uten (. . .) spesialpedagogiske støttetiltak i skolen etc." (Aftenposten 25. februar).
Dårlig samvittighet.
Voksne er ansvarlige for sin egen medisinering. Selv velger jeg å finne andre strategier enn Ritalin eller alkohol. Det er antagelig for enkelt å diagnostisere barn som ADHD for tiden, og alle foreldre vil uansett føle dårlig samvittighet: Enten for at de medisinerer, eller for at de ikke gjør det. Men diskusjon omkring behandling kan føre til økt innsikt.Og selvinnsikt er den viktigste motoren i all tilfriskning.
Kommentarer