Min far, ingeniør Lars Emil Skogland, var utdannet i Tyskland, og snakket således godt tysk.Vi bodde den gangen i Hertzbergs gate i Oslo. Vi hadde det beste man kunne få av radio på den tiden, en Blaupunkt. Den hadde langbølge, flere mellombølger og kortbølger. Om aftenen og natten kunne vi få inn en rekke lokale radiostasjoner i Tyskland, Sverige og Danmark. Det var åpen utveksling om krigsforberedelsene til invasjonen av Norge mellom de tyske stasjonene den 6. og 7. april 1940. Min far ringte til Utenriksdepartementet, Hærens overkommando og Stortinget, og bad dem om å mobilisere. Han ble avvist gjentagne ganger.Aftenen før den 9. april omtalte danske og svenske radiostasjoner at en stor tysk sjømilitær flåte var på vei nordover igjennom Øresund og Storebelt, men det ble ikke reagert fra norske myndigheters side. Tvert imot gikk de til sengs.Den natten da "Blu¨cher" ble senket utenfor Drøbak, gikk flyalarmen i Oslo, og vi gikk i "bombekjelleren". Blant leieboerne hadde vi en kaptein og en fenrik, som satt der i full uniform. Min far spurte dem om de ikke omgående skulle gå til sine mobiliseringsplasser, men nei, de ville vente til "flyalarmen over" gikk, så det ble sikrere ute. Jeg kunne fortelle meget mer, men vil nøye meg med å si at det var en stor og alvorlig feil at regjeringen Nygaardsvold ikke ble stilt for krigsrett etter krigen. Noe han selv ville. Den eneste som hadde hodet på skuldrene var stortingspresident C.J. Hambro.
Kommentarer