I noen uker er det blitt rettet skarpt søkelys på at en splittelse i SVs bystyregruppe kan føre til at USA får bygge ambassade i Husebyskogen. Men media har brydd seg lite om hvordan en annen partisplittelse i 2003 snudde bystyreflertallet i ambassadesaken.Fordi bystyret da unnlot å sette en tidsfrist for hvor lenge den amerikanske festningen kan bli værende i Drammensveien 18, har USA fått fritt spillerom for å velge og vrake blant tomtealternativer. Resultatet er en splitt og hersk- taktikk. Forulempede naboer i Løkkeveien og elever på Ruseløkka skole og på Wang settes opp mot de som vil beholde grøntområdet like ved Njårdhallen. Men når denne etappen i dragkampen om plassering av USA-ambassaden nå tetner til, bør ikke Oslo bystyre gjenta feilen fra 2003. Da byutviklingskomiteen 17. juni 2003 behandlet reguleringsplan for Drammensveien 18, var fire partier enige om å sette en tidsfrist for hvor lenge Drammensveien 18 kan brukes som ambassade. De fire partiene var Ap., SV, V og RV. Den innbyrdes uenigheten gjaldt fristens lengde. Ytterpunktene var RVs tre år og Ap.s syv år. I bystyremøtet dagen etter ble det en skarp debatt om tidsfrister. Fire uavhengige representanter (som tidligere hadde vært med i fr.p.) var for å sette en tidsfrist. Dermed lå det an til å bli flertall. Ap. og SV fremmet et kompromissforslag med 5 års flyttefrist. Flertallet ville legge press på statlige myndigheter og på USA.Men så sprakk Venstre. Leon Bodd stemte sammen med H/F/Kr.f. Han gikk i mot sin egen partifelle Ane Willumsen som behandlet saken på vegne av Venstre i byutviklingskomiteen. Denne splittelsen i Venstre i juni 2003 er årsaken til at USA så lett kan true med at ambassaden skal bli værende på Drammensveien 18 på ubestemt tid. Men bystyret kan selvsagt rette opp feilen fra 2003 og fastsette en flyttefrist. Den må være lang nok til at det er praktisk gjennomførbart, men heller ikke lenger. Oslo bystyre kan ta fra USA muligheten til å sette to lokalmiljøer i Oslo opp mot hverandre.
Kommentarer