Nasjonalspråk.Flere kronikker og innlegg i Aftenposten har debattert spørsmålet om norsk språk generelt og spesielt norsk som fagspråk er i ferd med å bli alvorlig svekket ved universitetene. Det er en viktig debatt som avisen fortjener honnør for å ta opp. Den er forlengst blitt en nasjonal debatt og har nådd Folketinget i Danmark. Også i Sverige og Nederland er det stor oppmerksomhet om nasjonalspråkets vilkår i globaliseringens tidsalder.Allerede før debatten i Aftenposten begynte og før Språkrådet presenterte sin utredning "Norsk i hundre!", satte Universitetet i Oslo ned et eget utvalg for språkpolitikk. Utvalget, som jeg leder, har som særlig mandat å utrede og foreslå prinsipper for språkbruk i undervisning, bruk av engelsk eller et annet fremmedspråk som internt arbeidsspråk i miljøer med et betydelig innslag av utenlandske medarbeidere og/eller studenter, og for egen innsats i å utarbeide læremateriell på norsk. Etter at Universitetet i Oslo satte ned sitt utvalg, har også Universitets- og høyskolerådet oppnevnt et tilsvarende utvalg.Ettersom Oslo-utvalget etter planen skal avgi sin innstilling i mars 2006, har det ikke trukket noen konklusjoner så langt. Universitetssamfunnet står åpenbart overfor et dilemma: På den ene side å skulle innfri de forpliktelser universitetet har som kulturinstitusjon til å ivareta norsk språk og fagspråket spesielt, og på den annen side å tilfredsstille behovet for internasjonalisering. Utvalgets utfordring blir å klargjøre hva dilemmaet på konkrete områder består i og hvordan universitetssamfunnet kan og bør håndtere det. For håndtere det må vi. Det må finnes løsninger som sikrer at norsk forblir hovedspråket, men som samtidig sikrer den "parallellspråklighet" som Språkrådets innstilling setter i fokus. Oppgaven blir å etablere noen styrende prinsipper og felles regler samtidig som det gis rom for variasjon i praksis for de enkelte fag og enheter ut fra deres spesielle situasjon. Og som danskene også understreker, kan ikke engelsk bli det eneste fremmedspråket. For å kunne komme med forslag som de ansatte og studentene kan kjenne seg igjen i og som samtidig forplikter dem til en bevisst innsats, ønsker utvalget å gjennomføre en serie intervjuer og en spørreundersøkelse. Ett spørsmål utvalget også er nødt til å trekke inn, er hvordan universitetets rammebetingelser, spesielt den nye budsjettmodellen som Stortinget har vedtatt, virker inn på språkpraksis. Mange oppfatter at modellen har innebygde skjevheter som vil svekke norsk som fagspråk. Dette kommer utvalget til å si noe om, men det vil måtte bli en sak for Stortinget å følge dette problemet opp.
Se også kronikken, neste side
Kommentarer