DET ER RIKTIGNOK mange land som har et dårligere tilbud enn vi f.eks. Tyskland som ellers har Europas mest generøse velferdsstat. Men mange, for eksempel Frankrike, ligger godt foran Norge. Det er ikke slik at det er norsk å være best, som vel var det Gro Harlem Brundtland mente da hun formulerte de ulykksalige ordene "det er typisk norsk å være god".Det er store mangler ikke bare i praksis, men også i det som er lovet, for eksempel i det forslag Regjeringen har lagt frem. Der loves det at alle barn som har fylt ett år ved oppstart av barnehage, skal sikres en individuell, lovfestet rett til plass. Men det betyr at barn født senere, risikerer å måtte vente i 11 måneder etter at de har fylt ett år før de får plass. Det rammer mange småbarnsforeldre hardt.Dessuten er det slik at i det forslag som nå er ute på høring, sikres man ikke plass i skolekretsen. Og har du to barn i barnehagealder, vet du ikke om du får plass til begge samme sted. Det blir et rotterace morgen og kveld når barna skal bringes til forskjellige barnehager og hentes på vidt forskjellige steder. Uansett hva politikerne forklarer eller bortforklarer, er dette en tøff realitet som mange småbarnsforeldre lever med.

Syke barn.

Dessuten virker det som om politikere og byråkrater ikke vet at barn blir syke. Barnehager er rene drivhus for bakterier. Alle småbarnsforeldre kjenner til Noro-viruset som har høysesong fra slutten av oktober. Det medfører diaré, oppkast, feber og forkjølelse og smitter også lett foreldrene. Blir barn syke, vil ikke barnehagen ta imot dem, og det skal den heller ikke. Noen foreldre forsøker å "lure" barnehagen ved å gi barna medisiner, for eksempel Paracet, slik at de skal virke rimelig friske når de kommer. For presset på foreldrene er enormt når de befinner seg midt på karrièrestigen. Det skal mye til for at de blir hjemme hos barna. Ikke bare er det blitt tøffere for arbeidstagere de siste årene, men avtalen om inkluderende arbeidsliv legger et ekstra press også på arbeidsgiver. Arbeidsplassen blir nemlig målt etter hvor mye sykefravær det er.

Barn hindrer karrière.

Det kan virke som om stat og kommune spekulerer i at besteforeldrene skal ordne opp i dette. Det er i dag bestemødrene og i økende grad også bestefedre som bringer og henter barnebarna og som også blir hjemme hos dem når de er syke. Vår generasjon sørget for at våre døtre fikk like god utdannelse som guttene, og da burde det være en selvfølge at jentene fikk bruke denne utdannelse i arbeidslivet. I virkeligheten er det slik, som økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe nylig uttalte til mediene, at barn hindrer kvinners karrière. Hun kritiserer med rette både dagens svangerskapspermisjonsordning og kontantstøtten.Det er altså bestemødrene som stiller opp. Mange av dem har også høyere utdannelse, men måtte i sine yngre dager være hjemme hos barna. De fulgte mannen på utenlandsoppdrag eller flyttet til steder i landet der de ikke kunne finne jobb. Mange av dem er i dag minstepensjonister. Ni av ti minstepensjonister er kvinner, for de som var hjemmeværende før 1992, fikk dårlig opptjening i folketrygden.Slik er det vårt samfunn belønner bestemødrene, selv om vi burde vite at uten bestemødre stanser Norge.