På lederplass 27. februar gir Aftenposten uttrykk for sin misnøye med Kulturrådets innkjøp av sakprosa, og avslører dermed sin uvitenhet om innkjøpsordningene. Disse ordningene er ikke primært ment som en indirekte støtte til bibliotekene.
Bokinnkjøp er et kommunalt ansvar. Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur ble opprettet for snart 50 år siden for å stimulere norsk bokproduksjon ved å garantere forlagene mot tap ved utgivelse av lite salgbare titler. Derfor er det til tider blitt diskutert om bestselgende titler av Anne B. Ragde eller Unni Lindell automatisk skal komme inn under innkjøpsordningen. Forlaget løper ingen risiko ved å utgi dem, og det virker absurd at staten støtter forlaget ved å kjøpe inn 1000 eksemplarer.
Den selektive innkjøpsordningen for sakprosa ble opprettet langt senere, men følger de samme prinsippene. Nettopp fordi den er begrenset til et visst antall titler, er det klokt av innkjøpskomiteen ikke i etterkant å subsidiere forlagenes utgivelser av bestselgere som Ingar Sletten Kolloens Snåsamannen. Denne typen titler må bibliotekene selv kjøpe inn. Ett statlig innkjøpt eksemplar vil for øvrig ikke tilfredsstille etterspørselen.
Det står selvsagt Aftenposten fritt å sette prinsippene for innkjøpsordningene under debatt. Men på lederplass bør en seriøs kulturavis ikke fremstå som totalt uvitende om en av bærebjelkene i norsk kulturpolitikk.
IDALOU LARSEN
journalist,
Oslo
Kommentarer