Var alt så meget bedre før?

Skoledebatt. I mediedebatten om de dårlige PISA-resultatene får baseskoler et negativt fokus vi ikke kjenner oss igjen i. Etter tusenårsskiftet er skoler bygget som baseskoler, men bare ca. 15 prosent av norske skolebygg har denne planløsningen, så resultater fra PISA måler erfaringer fra de skolebygg noen nå vil tilbake til. Vi tillater oss å minne om at det var begrensningene i tradisjonelle bygg som førte til nytenking rundt utforming av morgendagens skoler ved århundreskiftet.

Gamle løsninger

Når man ikke ser løsninger på det som kunne vært bedre, løfter mange frem gamle løsninger og vil gjeninnføre skolen slik den en gang var. Vi minner om at skolen utdanner unge mennesker for en fremtid med helt andre krav og forventninger enn de som hører forrige århundre til. Det var dessuten fordi skolen ikke var bedre før at reformer er kommet i hurtig tempo. Vi ønsker forskningen statsråden har iverksatt velkommen, og i påvente av resultatene vil vi peke på positive erfaringer fra våre skoler.

Adferd endres

Når utformingen av læringsrommene endres, krever det at adferden og bruken endres. Alle som tar i bruk en base må lære seg adferd som er tilpasset basestrukturen, og den er annerledes enn for klasserommene og stiller strenge krav både til elever og lærere. Det krever nytenkning og omstilling å arbeide i en baseskole, og lærere må være villige til en slik omstilling for å lykkes. Basenes åpenhet og fleksibilitet gir mange muligheter, men man må samtidig sørge for forutsigbarhet og trygghet for alle elever gjennom tydelig organisering og struktur. Klassen er erstattet med basisgrupper, som er noe mindre enn klassene, og hver basisgruppe har en kontaktlærer som har faste møter med sin gruppe. Det gir trygghet at alle elever har tilhørighet til den lille basisgruppen, og mange muligheter ved også å høre til et større arbeids- og læringsfellesskap på basen.

Tilpasset opplæring

Baseskoler er forskjellige og har ulike planløsninger med åpne, delvis lukkede og helt lukkede rom. Aktiviteter som gir lyd, og aktiviteter som trenger ro, isoleres fra hverandre. Fokus er på elevens læring, og derfor er det ikke lenger klasselæreren som underviser en definert klasse, men den best egnede læreren underviser ulike grupper ut fra elevenes behov. Når en lærer underviser en stor gruppe i én time, kan flere lærere gi tilpasset opplæring til mindre elevgrupper en annen time. Når lærere arbeider tett sammen, ser hverandre, støtter hverandre og observerer kolleger som er spesielt dyktige, lærer de av hverandre og blir gode sammen. Baseskolene gir lærere en helt spesiell mulighet til å løfte frem det beste hos hverandre til fordel for elevenes læring.

Ikke mer uro

PISA-rapporten peker på uro i norsk skole, men det er ingen dokumentert forskning som viser at baseskoler har mer uro enn andre skoler. Hos oss må lærere bruke andre måter å lede på for å skape ro, orden og forutsigbarhet. Alle må vise respekt for hverandres læringsmiljø, men på andre måter enn i de lukkede rommene. "Eksperter" som deltar i den offentlige debatten om skolen mener at beste rammen for opplæringen er klasserommet. Vi tillater oss å stille spørsmål ved om noen har fortrengt at det kan være uro i et klasserom? Er den type uro akseptabel fordi den privatiseres innenfor de lukket rom? På basen kan lærere forebygge uro fordi det alltid er kolleger som kan komme til før uro får utvikle seg og kan bidra til å stabilisere en potensielt urolig situasjon.

Speiler samfunnet

Endringer i samfunnet betyr endringer i skolen, og derfor vil skolen alltid speile samfunnet. Skolen får den status samfunnet til enhver tid er villig til å gi den. Det er tid for å snu speilet mot samfunnet og spørre om både politikere, foreldre og skole må løfte sammen for å gi skolen en annen status slik at vi kan lykkes med oppdraget samfunnet gir oss. Det er mange årsaker til dårlige resultater på PISA-undersøkelsene, men de aller fleste peker på at læreren må bli bedre. Gjerne det, men vi vil advare mot å la læreren bli den som sitter igjen med ansvaret for at skolen burde levert bedre resultater. Mediekjøret lærere nå opplever mot seg, kan gjøre lærere umotiverte for den viktige jobben de gjør, og akkurat nå er samfunnet avhengige av at de gode lærerne ønsker å fortsette i lærerjobben.

Utdanne hele mennesket

Vår anbefaling er å la Kunnskapsløftet, som ikke var innført ved siste PISA-måling, få virke. Her er fokuset på kunnskap og tydelige kompetansemål for fagene og for systematisk oppfølging av grunnleggende ferdigheter. Dessuten mener vi det er viktig at norsk skole tar dårlige resultater alvorlig uten blindt å la seg styre av PISA-rapportene, men kombinerer økt læringstrykk og mer kunnskap med å utdanne hele mennesket. Vi ser frem til resultatene fra forskningen Solhjell har tatt initiativ til. I mellomtiden inviterer vi alle interesserte til å besøke våre skoler; vi deler gjerne våre erfaringer med andre!