UTEN SELVRANSAKELSE. Debatten om æresdrap i forbindelse med trippeldrapet på Kalbakken nylig kaster på nytt lys over kritikkverdige holdninger blant representanter for den muslimske minoriteten. Det som imidlertid er spesielt iøynefallende er hvor langt noen representanter og talsmenn for muslimer i Norge er villig til gå for å avfeie kritikk rettet mot eksisterende tankesett og handlingsmønstre i egne miljøer.
Aggressiv innstilling.
Et vanlig retorisk grep er også å flytte seg fra den anklagedes posisjon og innta en offensiv, iblant aggressiv innstilling. Istedenfor å velge et mer nyansert og virkelighetsbasert standpunkt, går Mohammad Usman Rana (kronikk i Aftenposten 7. oktober) til frontalangrep på hele det norske samfunnet. Han finner ingen grunn til ettertanke og selvransakelse, men fremstiller saken som den norske psykiatriens svik og mangelfullhet.Det er uten tvil mange og komplekse årsaker og motiver som ligger bak denne mer vanlige innstillingen hos representanter for det muslimske miljøet i Norge. En forklaring er imidlertid den sosiale og politiske organisasjonsformen som er utbredt i store deler av Midtøsten og den muslimske verden.
Parallelle samfunn.
I fravær av en statsmakt eller parallelt med den blir samfunnet organisert i flere nivåer. I den innerste sirkelen er husholdet. På neste nivå er det en underklan, flere underklaner utgjør en klan. I denne sosiale organisasjonen avtar lojalitet og forpliktelser med økende avstand. Jo flere sirkler lenger ut i systemet, desto lavere krav til lojalitet. Det generelle prinsippet i denne typen sosiale struktur er: " Det er jeg mot min bror, min bror og jeg mot våre fettere, min bror, jeg og våre fettere mot de fremmede". Systemet er basert på en struktur av kollektiv ære og felles verdier og det råder en ånd av stammesolidaritet, asabiyya, en tendens til å støtte ens gruppe under alle omstendigheter. Denne typen sosial organisering er fullt forståelig og helt nødvendig i statsløse samfunn eller i samfunn med svake eller illegitime statsapparater. Problemene oppstår når et slikt system for sosial organisering finnes parallelt med et helt annet sett sosial og politisk struktur. I de vestlige demokratiene med sterke stater, godt utviklede sivile samfunn og dyptgående urbanisering fører møtet med slike tradisjonelle strukturer og verdier uunngåelig til en system- og verdikonflikt. Kollektivistiske verdier med gruppeorientering som hovedprinsipp blir konfrontert med individualistiske verdier som kjennetegnes av saksorientering.
Avviser kritikk.
Tendensene vi lenge har observert i innvandrermiljøene til å avvise kritikk, og til selv å unnlate å øve kritikk i egne miljøer skyldes, i hvert fall delvis, at det individualistiske selvstendige blikket som er opptatt av fakta og objektive kriterier viker for mer tradisjonelle moralske normer. Dette er uheldig både for innvandrerne og storsamfunnet. For enkeltindivider med innvandrerbakgrunn skaper dette et moralsk dilemma og en lojalitetskonflikt de færreste er i stand til å løse.Mange blir tvunget inn i isolerte enklaver og blir hindret i å delta i samfunnet. Kløften mellom "oss" og "dem" vokser, og fremmedskepsisen blant etniske nordmenn forsterkes. Igjen fører dette til økt oppslutning om høyreekstreme grupperinger og partier. En ond sirkel blir dannet.
Legger skylden på staten.
Veien ut av dette uføret kan definitivt ikke være å fortsette å pådytte det norske samfunnet og den norske staten skylden for den hittil mislykkede integreringen. Svakheter i den norske integreringspolitikken finnes. Det er heller ikke grunn til å nekte for at diskriminering av muslimer forekommer i forskjellige former.Men fokuset burde være på å jobbe innenfra for å endre umoderne og undertrykkende sosiale praksiser som er i klar strid med de demokratiske prinsippene. Først da vil representanter for muslimske grupper få troverdighet i debatten og bli lyttet til, noe som er avgjørende for en vellykket dialog. Moderate muslimer som har utviklet et reflektert forhold til sin kultur og som samtidig har internalisert moderne og sekulære verdier, må på banen.Ellers vil det fargeriket fellesskapet snart bli redusert til to farger: Svart og hvit.
Kommentarer