Munch vestover? Bystyret skal om kort tid avgjøre Munch-samlingen og Munch-museets skjebne for de neste 50-100 år. Byrådets beslutningsgrunnlag er altfor dårlig; det mangler bærende ideer for Munch-museet, samt alternative forslag. Oslo Venstre har i årsmøtevedtak gjort det klart at et beslutningsgrunnlag skal omfatte mer enn bare Vestbanen, og det grunnlaget ligger ikke på bordet slik det ser ut nå. Lokalisering av Munch-museet krever bevissthet om ideene bak formidlingen av Munch-samlingen, samt museets forhold til stedet og dets omgivelser. Betimelige spørsmål vil være: Hva er best for Munch, og hvordan skal samlingen formidles? Skaper Vestbanen den atmosfære og sinnsstemning som vil svare til forventningene om Munch? Hva blir kontemplasjonsforholdene på Vestbanen? Munch malte ute i naturen og trakk åstedet til museet - naturen, roen, lyset, subjektive følelser, og ekskluderte samtidig det trivielle, mas, støy osv. Et eget bygg for Munch omgitt av luft og natur vil kanskje bedre kunne avdekke og fremheve Munch og hans univers i vår samtid.
Underordnet andre.
Etableringsbetingelsene på Vestbanen gjør imidlertid at Munch-museet blir underordnet andre parametere. Det nye bygget på Vestbanen er låst i utforming, og ser ut til å bemektige seg omgivelsene. Ved å legge mange forskjellige kulturinstitusjoner til Vestbanen, øker også bekymringen for at man bygger i stykker og knebler området. Vestbanen kan stå i fare for å ende opp som kommune-Norges største "all-aktivitetshus", hvor kultur-institusjonenes potensialer reduseres i kampen om oppmerksomheten. Å redusere Munch-samlingen til et trekkplaster i et urbant opplevelsessenter vil være et bidrag til å senke Munchs status på kunsthimmelen. Tempo og rask oppmerksomhet er kanskje viktig for unge kunstnere som kjemper om å representere sin samtid og å få seg et navn i kunstverdenen. Men dette trenger ikke Munch, som allerede har inntatt sin plass i kunsthistorien. På Vestbanen står Munch-museet i fare for å bli en turistsentrifuge med flest mulig "drop-in"-publikummere.
Verdens største.
Å bli verdens fremste i sitt slag, bør være målsetningen for både Munch-museet og Deichmanske bibliotek. Begge kulturinstitusjonene er unike, men har ulike behov. Deichmanske bibliotek, i samarbeid med et medie- og kommunikasjonssenter, har behov for sollys og åpne løsninger, mens Munch-museet har et uttalt behov for mer sikkerhet og beskyttelse mot direkte lys. I byrådets behandling av bibliotekmeldingen kan en allerede få et inntrykk av at byrådet ønsker å redusere ambisjonene for Deichmanske bibliotek. Det er virkelig synd.Økonomien i byrådets forslag virker også lite overbevisende. Vestbanen er en av Norges dyreste tomter, med høye leieinntekter. Hvordan man skal kombinere gratis inngang for publikum og samtidig sikre høye nok leieinntekter til museet og forskningsmiljøet, sier byrådets forslag ingenting om. Stadig flere har fått opp øynene for at Vestbanen ikke er det eneste og beste alternativet for Munch-samlingen og Munch-museet. Byrådets retorikk om "Vestbanen eller ingenting" får ikke være styrende. Bystyret må finne den beste løsningen for Munch. Bystyrets ansvar nå er å be byrådet fremlegge et bredere beslutningsgrunnlag med alternative forslag.
Kommentarer