Ghettofisering. Lørdagsrevyen på NRK1 presenterte 4. mars en reportasje som omhandlet tendensen til ghettofisering i det som ble kalt "Oslos nye drabantbyer". Vinklingen var at antallet "ikke-vestlige innvandrere" øker samtidig som stadig flere "nordmenn" flytter ut fra de samme bydelene.Reportasjen laget av Ole Kristen Harborg bidro dermed i høy grad til å forklare hva som er det største problemet i den norske innvandrings- og integreringsdebatten, nemlig at vi ikke klarer å frigjøre oss fra tanken om at det går et klart skille mellom oss som er norskeog de andre, som ikke er det. Det første bildet viser en tilslørt kvinne som virker godt kledd for det norske vinterværet, men som ifølge kommentaren er ment å illustrere det påståtte faktum at "deler av Oslo er i ferd med å skifte ansikt".
"Nye landsmenn"
Senere blir vi tatt med til Groruddalen, der en mann med det man må kunne kalle et nordisk utseende uimotsagt får hevde at årsaken til at "noen" nordmenn har valgt å flytte ut fra leilighetene sine er at våre "nye landsmenn", altså de nye naboene, bråker så mye. Vi får videre et intervju med en bekymret mor som ikke vil la sin yngste sønn gå på den skolen han sogner til fordi han da må gå i klasse med et flertall av minoritetsspråklige elever. I mellomtiden har tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen latt seg intervjue i egenskap av å ha vært saksordfører da innvandringsstoppen ble vedtatt i Stortinget for 31 år siden.
Fremmedfrykt.
På tampen av reportasjen får vi et kort intervju med Aftenpostens debatt- og kronikkredaktør Knut Olav Åmås, som i kjølvannet av debatten om Muhammed-karikaturene påpeker all fremmedfrykten som tilsynelatende råder i de hundrevis av leserinnleggene avisen mottar. I den grad man kan se reportasjen i almenkringkasteren som et forsøk på å følge den oppfordringen Åmås samtidig kom med - om å la det offentlige rommet gjenspeile de konfliktene som faktisk preger det norske samfunnet - var dette forsøket heller mislykket. For hvis man skal la motforestillingene mot den ikke-vestlige delen av befolkningen komme så tydelig frem som tilfellet var her, burde vel representanter for denne utpekte motparten også ha fått komme til orde? Det har vel dessuten blitt forsket såpass mye på utfordringene og - ja, problemene - knyttet til det flerkulturelle Norge at det kunne vært mulig å gi et mer utfyllende bilde av situasjonen i hovedstaden?
Ubalansert.
Det var imidlertid ingenting i denne reportasjen som kunne bidra til å besvare de mange spørsmålene seerne satt igjen med. Man lurer for eksempel på om det faktisk er tilfelle at norskspråklige barn lærer mindre hvis majoriteten i klassen har fremmedspråklig bakgrunn. Betyr det i så fall også at norske diplomatbarn i utlandet blir vesentlig hemmet i sin læringsprosess fordi de må gå på skole med barn som har en annen bakgrunn enn dem selv?Det ville unektelig også vært interessant å vite hva de som søker seg til Groruddalen eventuelt kunne hatt å melde. Men det nærmeste vi kom disse uidentifiserte personene med såkalt "ikke-vestlig bakgrunn" var da kjøpesenterkongen Olav Thon håndhilste i forbifarten på en kvinne med slør (eller var det skaut?) inne på sitt nye kjøpesenter på Grønland.I beste fall ga reportasjen et ubalansert bilde av utviklingen i Groruddalen, et bilde som forøvrig var godt egnet til å opprettholde skillet mellom oss, det vil si vi norske som holdt mikrofonen og snakket og de andre, som man altså kun omtalte.I verste fall bygget reportasjen opp under myten om at disse andreen dag vil få full styring over landet, et inntrykk som ble forsterket ved den avsluttende bemerkningen fra studio vedrørende fødselsraten blant innvandrerbefolkningen. Med henvisning til tall fra Statistisk sentralbyrå sa programlederen at "i Groruddalen føder ikke-vestlige innvandrere tre ganger så mange barn som norske kvinner". Alarm!
Flerkulturell.
Det heter seg gjerne at vi her i Norge er redde for å uttale oss om de negative aspektene ved det flerkulturelle samfunnet: Gjør man det, blir man stemplet som rasist. Problemet er vel heller at vi er blitt så vant til at politikere og andre fremhever de negative aspektene at vi knapt reagerer lenger når vi støter på fremmedfiendtlige holdninger. Man kan jo godt forstå at folk med fremmedkulturell bakgrunn søker sammen når det råder så stor frykt og uvitenhet ellers i befolkningen. Siden jeg er bosatt på motsatt kant av byen har jeg muligens ingen rett til å kommentere Lørdagsrevyens fremstilling av forholdene i Groruddalen. Denne kvelden ble jeg likevel sittende lenge og skamme meg på vegne av majoriteten.Man kan jo tenke seg hvordan reportasjen ble oppfattet av de eventuelle første-, annen- eller tredjegenerasjons lisensbetalende innvandrere som hadde kommet til å skru på Lørdagsrevyen.
Kommentarer