Helse-Norge.Vi har de siste månedene opplevd norsk helsevesen på sitt beste ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS) og Rikshospitalet. Vår datter Eva Mariann (29) fikk en livstruende blodforgiftning med påfølgende akutt lungesviktsyndrom og svevde mellom liv og død i tre uker. Uten snarrådig og kompetent innsats fra alle de fagpersoner som bidro til den livbergende behandlingen, hadde ikke Eva overlevd.

Dramatiske døgn

Selv om vi kjenner godt til helsevesenet, ble vi overveldet over de ressurser som settes inn. I elendighetsbeskrivelsen av norsk helsevesen som vi er blitt vant med, var det utrolig godt å oppleve den spisskompetanse norske spesialleger rår over og at intensivsykepleiere er profesjonelle på fag, men også møter oss som medmennesker. Vår historie handler om et ungt menneske som i løpet av ett døgn går fra å være oppegående til livstruende syk. Som pårørende blir vi daglig informert på møter med anestesilege og spesialsykepleier ved intensivavdelingen på SUS.

Tett samarbeid

Den første viktige avgjørelsen er at intensivavdelingen ved SUS raskt tar kontakt med Rikshospitalet med tanke på overflytting og behandling i hjerte-lungemaskin, kalt ECMO. Rikshospitalet gir beskjed om å få henne over så raskt som mulig.I løpet av noen timer er transporten med ambulansefly klar, men på vei inn i flyet forverres tilstanden. Eva blir så dårlig at hun ikke vil greie flyturen.

En livreddende beslutning

Anestesioverlegen i ambulanseflyet tok en livreddende beslutning og ba om at alle tilgjengelige ressurser settes inn for å redde Eva. Hjerte-lungemaskinen ble fløyet fra Rikshospitalet til Stavanger i løpet av natten, en intensivambulanse kjørte i løpet av natten over 60 mil til Stavanger med nødvendig utstyr.

Forsvaret mobilisert

Et Hercules transportfly fra Forsvaret ble mobilisert for å frakte intensivambulansen fra Sola til Gardermoen med Eva koblet til alt utstyret. Så gikk det 15 dager der hun svevde mellom liv og død. Ingen visste om hun ville våkne opp eller til hvilket liv. Vi vekslet mellom frykt og håp, men hun overlevde etter en medisinsk bragd og det vi opplever som et Guds under.Historien fra helsevesenet handler om møter med enkeltpersoner som var medmennesker, om leger og sykepleiere med faglig kompetanse som ga trygghet. Og et Helse-Norge som bidro med ressurser som gjorde at vi ble helt overveldet. En slik medmenneskelighet, faglig dyktighet, økonomisk og personellmessig ressursbruk er bare de færreste i verden forunt via et offentlig helsevesen.

Medisinsk fagekspertise

Vi sto ikke på for å få den behandling Eva trengte. Bruk av ressurser og behandlingsmetode ble helt og holdent avgjort av medisinsk fagekspertise. Det er en undervurdert styrke i norsk helsevesen.At legene ved intensivavdelingen ved SUS så raskt tok kontakt med Rikshospitalet, er ikke tegn på svakhet, men profesjonalitet.

Tøff beslutning

Den vanskeligste avgjørelsen i Evas sykdomsforløp tok anestesilegen i ambulanseflyet. Hun konsulterte legene på Rikshospitalet, men sto alene om en tøff beslutning: Å sette inn svært store ressurser med å fly utstyr og team fra Rikshospitalet om natten til Stavanger, sende intensivambulansen landeveien og rekvirere Forsvarets Hercules.I et helsevesen som preges av innsparing og krav til effektivitet, kreves det sterk rygg til å ta en slik beslutning.

Tatt på alvor

Måten vi ble tatt imot på som pårørende ved SUS og Rikshospitalet var eksemplarisk. Vi ble sett og tatt på alvor. Vi fikk spørre og være til stede så mye vi ønsket. Fikk råd om å skrive dagbok og ta bilder underveis for å gi Eva minner som er viktige nå i ettertid. Legene var realistiske i sin vurdering av situasjonen. Eva er livstruende syk, får livsfarlig behandling, men den er livsnødvendig for henne. Bare halvparten av dem som får denne sykdommen, overlever. På sykerommet var to sykepleiere på vakt hele tiden.De følger med på instrumentene og foretar målinger. Tenk om det skjer en alvorlig utvikling nå? Hva så?

Kompetanse

Det var godt å merke roen som preget arbeidskulturen, spesielt på Rikshospitalet. Visst kunne det skje alvorlig forverring, men da hadde de prosedyrer basert på en behandlingskompetanse bygget opp over år. De visste hva de gjorde, og det skapte trygghet hos oss, og midt i krisen var det godt å oppleve. En god erfaring også hvis behandlingen ikke hadde ført frem.At norsk helsevesen kan sette inn alle nødvendige ressurser når det trengs, gjør at vi som pårørende føler oss privilegert og ydmyke over alt som er gjort for Eva. Rikshospitalet er blant de fremste i verden når det gjelder overlevelse ved slik behandling. Denne kompetansen må opprettholdes.

Faglig vurdering

Vi har fått oppleve norsk intensivmedisin på sitt beste der store ressurser ble satt inn for å redde et ungt liv. Men, kanskje er ikke bare økonomi det viktigste i norsk helsevesen.For oss var det stort å oppleve leger som tar avgjørelser basert på en medisinsk faglig vurdering og ikke lar økonomi avgjøre selv når det virkelig koster.

Medmenneskelighet

For oss handler denne historien om Eva som fikk livet tilbake, men også om leger og sykepleieres faglige kompetanse og medmenneskelighet. Her ligger verdiene som er grunnlaget for norsk helsevesen på sitt beste enten det gjelder kroniske plager eller blålysmedisin.
Trond Bø var i 18 år Aftenpostens journalist i Stavanger. Han har misjonsteologisk utdannelse, jobbet som ambulansesjåfør, vært mediemisjonær i Taiwan og journalist i avisen Dagen. Han er nå tinnitusveileder i Stavanger.