Vi trenger et kunnskapsløft

Skolereform. Vi vet nå mer om tilstanden i norsk skole enn noen gang før. Mye er veldig bra: Elevene rapporterer om et godt læringsmiljø med høy trivsel og lite mobbing. Vi har verdens høyeste utdanningsnivå, og norske elever har meget gode demokratikunnskaper. Samtidig sikrer undervisningen innen kunst, kultur og praktisk-estetiske fag høy kvalitet og god rekruttering. Men undersøkelsene viser at vi har noen alvorlige faglige svakheter. Norske elever gjør det jevnt over dårligere i viktige basisfag enn elever i andre land, og våre elever hadde dårligere resultater i realfagene i 2003 enn de hadde før innføringen av R97. I den siste undersøkelsen er det dokumentert dramatisk tilbakegang i matematikk og naturfag.Det er også påvist store og systematiske forskjeller i norsk skole. Det er liten forskjell mellom skolene, men store forskjeller mellom elevene. Nesten hver femte 15-åring har så svake leseferdigheter at det kan hemme videre utdanning og arbeid.Med Kunnskapsløftet, som er Regjeringens skolereform, vil vi møte denne utfordringen med bl.a. følgende tiltak: Det skal utarbeides nye læreplaner i alle fag, som skal innføres fra 2006. De nye planene skal angi tydelige mål for hva elevene skal tilegne seg av ferdigheter og kompetanse i ulike fag på ulike trinn. Det skal bl.a. legges vekt på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning.Når læreplanmålene er fastlagt på en mer forpliktende måte, er det mindre nødvendig å detaljstyre metoder, arbeidsmåter og organisering ved den enkelte skole. Det kan overlates til dem som vet mest om læring og læringsprosesser, nemlig lærerne selv. Skolene skal, i samråd med foreldrene, få adgang til å disponere inntil 25 prosent av det fastsatte timetallet i det enkelte fag, slik at undervisningen på en bedre måte kan tilpasses den enkelte elev.Nasjonale prøver. Målene i læreplanen vil bli fulgt opp gjennom nasjonale prøver i lesing, skriving, matematikk og engelsk fire ganger i løpet av grunnskolen og videregående skole. På den måten får elever og lærere tilbakemelding om hvor den enkelte elev står, slik at det kan settes inn tiltak i tide når det er nødvendig. Resultatene fra prøvene vil også gi informasjon om hvor den enkelte skole, kommune og landet står. På denne måten kan også lokale og nasjonale myndigheter sette inn tiltak når det er nødvendig. I Oslo kommune, som har "tjuvstartet" med slike prøver, har enkelte skoler oppnådd store forbedringer.På Internett finnes det nå informasjon om resultatene av de nasjonale prøvene. I tillegg finnes det informasjon om bl.a. ressurser, trivsel, motivasjon og mobbing. Jeg er overbevist om at åpenhet om slike forhold vil føre til lokale debatter om kvaliteten i skolen - i samarbeidsutvalg, FAU'er og kommunestyrer over hele landet. Målet er utvikling og forbedring: Hva kan være årsaken til at skolen oppnår bedre eller dårligere resultater enn andre? Er det noe skolen kan gjøre noe med?Stort kompetanseløft. Tidligere reformer har vist at endringer i skolen tar tid. En bedre skole er ikke noe som bare kan vedtas. Derfor vil Regjeringen bruke to-tre milliarder kroner på å styrke kompetansen blant lærere og skoleledere som en forutsetning for å gjennomføre Kunnskapsløftet. Allerede i 2005 er det satt av 500 millioner kroner til kompetanseutvikling i skolen - i tillegg til det kommuner og fylker bruker selv.Ny lærerutdanning med opptakskrav. Vi har styrket lærerutdanningen ved å innføre obligatorisk lese- og skriveopplæring og forsterke kravene til faglig fordypning. Fra høsten innføres det også opptakskrav for å understreke at lærer-gjerningen er krevende og krever meget høy kompetanse.Min ambisjon er at vi skal utvikle en skole som er blant de aller beste i verden med hensyn til kunnskap, ferdigheter og kompetanse, og at vi får en skole som i enda større grad er basert på mangfold og likeverd. Våre barn fortjener det, og vi har et meget godt utgangspunkt: Få land bruker så store ressurser på utdanning. Derfor kan vi også tillate oss å ha høye ambisjoner!