Vi usynliggjør det vi ikke liker

FOR NOEN dager siden ble det utgitt en sakprosabok der prostituerte selv for en gangs skyld får en stemme. De skriver selv - andre historier om Norge, supplert av forskere og andre som arbeider med salg og kjøp av sex. Redaktøren er norske prostituertes fremste forsvarer, Pro Sentrets leder Liv Jessen.Ingen sier det er drømmelivet. Men de drømmer om et bedre liv likevel. Det er trolig det eneste de har felles. Nei, et par ting til: Skammen. Stigmatiseringen. For mange sexselgere er samfunnets fordømmende holdninger en større belastning enn prostitusjonsjobben i seg selv.

2500 prostituerte.

Prosjektet er kritisk i ordets beste forstand. Det virker nyanserende, skjelnende og avmystifiserende ved å vise frem den førstehåndskunnskap som finnes hos de 2500 individene som selger sex her i landet, og deres vidt forskjellige historier. Som også dreier seg om menn som selger sex til menn og kvinner og om prostituerte som insisterer på at de har valgt sitt yrke - desperat eller ei - om enn ikke på øverste hylle. Det vil provosere radikalfeminister.Boken ble for øvrig presentert på den internasjonale dagen mot menneskehandel, såkalt trafficking. Kjernespørsmålet er, slik jeg ser det, hvordan vi skal kunne bekjempe den organiserte menneskehandelen og all den undertrykkende djevelskapen som finnes på et område der mennesker blir objekter - samtidig som vi gir de mange prostituerte som er i stand til det, en stemme som myndige subjekter.Men Liv Jessen og hennes miljø har på samme tid et stort problem: Hvordan skal de overbevise meg og andre som gjerne vil høre på dem, om hvor grensen går mellom "frivillig" sexhandel mellom myndige personer uten bakmenn - og dem som blir utnyttet av halliker og menneskehandlere? Og hvor mange er det egentlig av de førstnevnte?

Hinsides offergjøringen.

Uansett må det være mulig å snakke om prostitusjon også utenom de triste skjebnene, de fæle kundene og rå hallikene. Det krever at vi kommer bakenfor den stereotype, moraliserende og fullstendig stivnede offergjøringen av selgerne og demoniseringen av kjøperne. Vi er midt i en ny-moralistisk bølge i Norge. Tendensen er å ville forby alt man ikke liker.Det er dette som ligger under den kommende loven som skal kriminalisere sexkjøp. Tilhengerne mener den kan endre holdninger i samfunnet og slik krympe prostitusjonsmarkedet. Endre holdninger? Til det enda mer fordømmende?For halvannen uke siden gikk Justisdepartementets korte høringsfrist ut, og resultatet er sprikende. De som kjenner sexselgerne og deres liv og vilkår best, går sterkest imot kriminalisering - enten det nå er Kirkens Bymisjon, innvandrerkvinnene, legevaktene eller utekontaktene. Varsellampene burde nå blinke ildrødt.For lovforslaget er hjelpeløst og prinsippløst. Loven vil marginalisere de mest utsatte blant de prostituerte, de mest synlige vil bli usynlige og "renovert" bort, nøyaktig slik så mange moralister ønsker. Den vil ikke hjelpe mot menneskehandel. Mot den har man andre lover og tiltak.Og har norsk politi ressurser til å håndheve loven? Overhodet ikke. Det er en uklok, rent ideologisk drevet symbollov som vil koste enkeltmennesker mye, men gi helt usikre resultater.Den gjør mest av alt de prostituertes drøm om et bedre liv til enda mer av en illusjon.