Direktør Jon Birger Østby i ABM-utvikling kommenterer i et innlegg i Aftenposten meget betimelig Riksantikvarens beslutning om å vurdere fredning av Vikingskipshuset med utstillinger og skip.
Jeg har selv vært en av de sterkeste talsmenn for å la vikingskipene få være på Bygdøy som del av et nytt historisk museum. Jeg burde altså glede meg over Riksantikvarens beslutning. Det gjør jeg ikke.Denne saken dreier seg åpenbart om museenes råderett over egne samlinger og om anerkjennelse av deres kompetanse til å ivareta disse. Universitetets Kulturhistoriske Museum har fremlagt klare argumenter for flytting av skipene, der også Vikingskipshusets mulighet til å tilby skipene forsvarlige oppbevaringsforhold har vært sentralt. Disse spørsmålene er det museets egen fagekspertise som må avgjøre. Dersom en flytting eller en ombygging av utstillingene er nødvendig for å sikre skipene mot ødeleggelse, må dette være overordnet Riksantikvarens ønske om å bevare Arnebergs anlegg som en urørt helhet.
Gamle museer.
Norske museer begynner etter hvert å bli gamle, og på grunn av pengemangel (og til dels manglende prioriteringer og evne til nytenkning) har mange av dem alderdommelige utstillinger og interiører som i seg selv kan ansees som "verneverdige". Noen av disse kan nærmest betraktes som "museer over museene". Å komme inn i dem er som å bevege seg inn i en fjern fortid. De ville således sikkert vært spennende fredningsobjekter, men det ville ikke tjent samfunnet på lengre sikt. Manglende klimaanlegg, ødeleggende lysforhold og manglende skjerming mot mekaniske skader går igjen i disse utstillingene, og gjenstandene er - som i Vikingskipshuset - ofte sterkt forringet.Både museene og Riksantikvaren er satt til å ivareta norsk kulturarv, men på ulike felter. Til nå har de håndtert grenseoppgangen greit. Det burde de klare også denne gang, gjennom konstruktiv dialog. Kulturhistorisk Museum må likevel ha det avgjørende ord når det gjelder vikingskipenes fremtid.
Kommentarer