Vil USA angripe Iran?

SKREMME ELLER ANGRIPE. Det rapporteres at amerikanske fly patruljerer luftrommet mellom Irak og Iran, og amerikanske styrker har fått fullmakt til å drepe iranske agenter i Irak. To amerikanske hangarskip er på plass i Den persiske gulf og rakettforsvar er utplassert i gulfstatene.

Skremme eller forberede.

Siden ingen forestiller seg at Iran ville gå til angrep, må man trekke den slutning at den militære opptrappingen enten har til hensikt å skremme Iran eller forberede amerikanske angrep mot landet.Mange vil huske at USA i løpet av høsten 2002 og de første månedene av 2003 trappet opp militært i Den persiske gulf og at Irak ble angrepet i mars. Er noe lignende på gang nå?De fleste kommentatorer fremhever at det amerikanske folk føler at det ble lurt inn i krigen i Irak og sikkert ville mislike flere militære eventyr. Likevel uroer mange seg for at Bush-administrasjonen kan bli fristet til å blåse opp Irans aktiviteter som en viktig årsak til anarkiet i Irak og å trekke oppmerksomheten vekk fra nederlaget i Irak gjennom å åpne en ny front ved å bombe Iran.Mange regjeringer deler utvilsomt den amerikanske overbevisningen om at hensikten med Irans program for anrikning av uran, er å være i stand til å fremstille atomvåpen iallfall om noen år. De støtter kravet fra FNs sikkerhetsråd om at Iran må stanse programmet og tror at økonomiske sanksjoner som forbyr blant annet leveranser av materiale og utstyr til det, kan påvirke Irans holdning.De aller fleste mener likevel at et militært angrep ville være katastrofalt. Det kunne kanskje forsinke anrikningsprogrammet noen år. Men det ville trolig føre til en nasjonalistisk oppslutning rundt programmet samtidig, mottiltak i form av økt iransk støtte til terrorisme og mulig krise i oljetilførselen.Sikkerhetsrådets holdning er hittil blitt møtt av Iran med en avtagende åpenhet overfor inspeksjoner fra Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA). Samtidig erklærer man seg likevel åpen for forhandlinger - under forutsetning av at Sikkerhetsrådet frafaller sitt krav om å stanse anrikningsprogrammet før forhandlinger innledes. Iran er dermed på kollisjonskurs med Sikkerhetsrådets vedtatte resolusjon.I Washington forsikrer man riktignok at man vil anvende diplomati og benekter å ha planer om et militært inngrep. Samtidig tror man åpenbart at synlig flåtenærvær militært kan ha effekt. Og en fersk avisartikkel i Washington foreslår en enda tydeligere demonstrasjon: Å avfyre en rakett mot den tidligere amerikanske ambassaden i Teheran - nå anvendt av den iranske revolusjonsgarden. . . I Europa og andre steder er man engstelig for at amerikanske militære trusler ved en misforståelse eller på annen måte kan føre til væpnet konflikt, at Iran trekker seg fra ikkespredningsavtalen eller sier opp IAEA-inspeksjonen. Så hva kan gjøres?

Bush snakker til, ikke med.

Det er ikke mange uker siden en amerikansk kommisjon, ledet av tidligere utenriksminister James Baker og tidligere kongressmedlem Lee Hamilton, uttalte at USA burde snakke medIraks naboer Syria og Iran. Tross nederlaget i Irak vil Bush-administrasjonen likevel fortsette å snakke tildem i stedet gjennom offentlige uttalelser og militære trusler.Det minner litt om sjefen som sa at han satte stor pris på meningsutveksling med underordnede: De kunne komme inn med sine egne meninger og gå ut med hans. . . En litt mindre ydmykende innstilling ville kanskje gi bedre resultat.Den blir prøvd i Nord-Koreas tilfelle. Hvorfor ikke også overfor Iran?Oversatt av Unni Wenche GrønvoldNorsk enerett: Aftenposten