Energi. Jeg viser til innlegg fra Odd W. Andersen i Aftenposten den 17. februar - det er bra at det settes spørsmålstegn ved det pågående hysteriet for å bygge ut vindmølleparker. Erfaringer fra Danmark, England og Tyskland tilsier at selv de mest effektive vindmøller kun vil generere strøm 10-15 prosent av tiden - ellers er enten vinden for svak eller for kraftig slik at turbinene står stille. Med andre ord, for hver 100 MW vindmøllekapasitet installert må man ha 80 MW "spinning reserve"-kapasitet fra tradisjonelle kraftkilder. Danmark, hvor kraftproduksjon fra vindmøller utgjør ca. 17 prosent av totalt forbruk, har hatt null reduksjon i CO2-utslipp.Vindmølleparkene utgjør en mye større trussel mot miljøet enn utbygging av gasskraft eller oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg. Diameteren på de nye turbinene tilsvarer lengden av en Boeing 747. En park av 140 m høye vindmøller plassert på et høydedrag vil være synlig og hørbar over lange avstander. Om natten blir det den rene disko - turbinbladene blir sannsynligvis utstyrt med blinkende røde lys for å advare flytrafikk. Dessuten vil de føre til en forsterkning av det eksisterende stamnettet, igjen med uheldige estetiske effekter og andre miljøkostnader. Anleggelsen av steinbrudd, adkomstveier, fundamenter, transformatorer osv. vil føre til vedvarende skade over store torvkledde områder med et sårbart plante- og dyreliv. Det er påvist at våre torvområder utgjør et viktig CO2-reservoar - kanskje like viktig som verdens regnskog. Turbinene utgjør også en alvorlig trussel for fugler - de store artene som havørn, svaner og gjess er særlig utsatt. For turistindustrien vil det bety katastrofe - turister kommer ikke til Norge for å beskue en vaiende skog av blinkende turbiner.Hvis Norge vil redusere sitt kraftbehov og CO2-utslipp, og møte sine Kyoto-forpliktelser, kan man gjøre det langt billigere og uten store inngrep på natur ved å satse på andre tiltak. Jeg nevner: Subsidiering av energikonserveringstiltak, økning av avgiftene på elkraft og brennstoff for å redusere forbruk, økt satsing på kollektivtransport, tidevannskraft, minivannkraftanlegg og endelig oppgradering av gamle vannkraftanlegg.
Kommentarer