WTO og miljøet

Miljøbevegelsen har en klar forståelse av hvilke konsekvenser WTOs regler kan ha for et lands mulighet til å velge en bærekraftig utvikling. Noen positive miljøeksempler beskrevet av Lars H. Gulbrandsen her 4. januar fjerner ikke fire grunnleggende problemer med WTO: 1) WTO aksepterer ikke føre var-prinsippet. Gulbrandsen skriver, "unntak kan gjøres for produkter som er skadelige for liv eller helse". Korrekt, men det gjelder beviselig skadelige produkter. Hva som erkjennes som skadelig er svært forskjellig i f. eks. de nordiske land og USA. 2) Ikke-diskrimineringsregelen i WTO underbygger prinsippet om den globale arbeidsdeling; alle skal gjøre hva de er best/billigst til og la andre gjøre resten. Målet er økonomisk effektivisering og ressursfordeling, men vi har i mange tilfeller nådd et nivå som alle må være enige i er inneffektivt og ressursødende. F. eks. flys norsk laks til Kina for å bli sløyet og så fraktet tilbake for salg i Europa. 3) Det sanksjonsbaserte tvisteløsningssystemet underminerer ellers likestilte regler i internasjonal rett. Eksempelvis bryter WTOs patentavtale med FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Et fattig land som må velge mellom en miljøkonvensjon og WTO-avtale som kan medføre økonomiske sanksjoner, har ikke et reelt valg. Ingen avklaring kom i WTO-forhandlingene. Stormaktene vil ikke svekke sine økonomiske rettigheter. 4) Inkludering av farlig avfall som en avregulert tjenestesektor under WTO, blir et direkte hinder for utvikling av FNs Basel-konvensjon om begrensning og kontroll av grensekryssende transport av farlig avfall. Basel-konvensjonen har derfor nå bedt om å få observatørstatus i WTOs overordnete organ.Miljø- og solidaritetsorganisasjonene har ikke misforstått. Vårt fortrinn er at vi tenker helhet, ikke bare saksbasert - i så vel globale som nasjonale saker.