Respekterer ikke folkeretten. I Aftenposten 15. januar kan vi lese Kåre Willochs «historiske» gjennomgang av konflikten mellom Israel og palestinere. La meg få ta han på alvor:
«Vår tids ulykke for det palestinske folk har sammenheng med nesten hundre års dobbeltmoral i den vestlige verden», er Willochs utgangssalve. Kommentar: For hundre år siden fantes det ingen palestinere, bare jøder og arabere. Jødenes røtter er altså av en helt annen alder.
Etter min vurdering gjør Willoch sine (og araberlandenes) «folkerettslige vurderinger» til selve folkeretten. Det viser med all tydelighet at han ikke respekterer folkeretten.
Hva sier Willoch om muslimenes manglende respekt for andres religiøse rettigheter i for eksempel Jerusalem mellom 1949 og -67 – og fortsatt på tempelhøyden?
Fornærmelse mot FN.
Willoch fortsetter med sin kjente historiefordreining om opprettelsen av staten Israel.
Slik uttrykte han seg i en anti israelsk appell Krystallnatten 9. november 2003: «Det var det kristne Europa og USA som etter Holocaust sonet for dette ved å gi jødene et landområde som de tok fra et annet folk.» Dette er grov historieforenkling, krenking av jødiske røtter, og faktisk grov fornærmelse også mot FN.
Willochs dobbeltmoral.
Når Willoch taler om andres dobbeltmoral, kan det være på sin plass å påpeke hans egen. På den ene siden gjentar han påstander om at Israel bryter FN-vedtak (gjort av proarabiske land), og på den andre siden respekterer han ikke gyldig FN-vedtak som resolusjon 242 fra 1967.
Områder som Israel administrerer etter 1967, skal det forhandles om.
De som laget resolusjonen, sier at det ikke var krav om at Israel skulle trekke seg tilbake til våpenhvilegrensen fra 1949. Derfor ble ordlyden «områder» og ikke «områdene».
Det siste var et proarabisk ønske som ikke ble vedtatt!
Manglende respekt for folkeretten.
Å kreve Israels tilbaketrekking til våpenhvilegrensen («the green line»), er forsøk på omkamp og manglende respekt for folkeretten.
Kåre Willoch er dessverre ikke alene om dette i den norske debatten!
Når det gjelder flyktningeproblemet bygger han på misbruk av den israelske historikeren Benny Morris. Ded en mer helhetlig vurdering, er resultatet et helt annet. Det har vært tre «flyktningeproblemer» knyttet til jødene og Midtøsten (se den britiske historieforskeren Martin Gilberg).
Jødenes to «problemer» kjenner vi løsningen på. Bare arabernes problem er «uløst» ved at de ikke tar imot sine egne. Problemet holdes kunstig i livet ved å demonisere Israel og ha en egen flyktningedefinisjon.
Willoch kommenterer konservative kristne. Jeg skal ikke påberope meg støtte fra all verdens konservative kristne som støtter Israel, men gjentar det jeg har uttrykt gjennom årene. Jf. også mine to bøker om Israel (Israel i aktuelt og profetisk lys (2004) og Jerusalem – og/eller al-Quds (2008)).
Historiske og politiske fakta.
Ut fra toregimentslæren er jeg meg bevisst å skjelne mellom bibel-teologiske vurderinger og aktuelle politiske.
På det siste området understreker jeg at Israel er en demokratisk rettsstat og skal vurderes som alle andre. Så argumenterer jeg historisk og politisk for Israel. Premissene viser tydelig at Israels «fortrinn» er ikke bare sterk militærmakt, men deres fortrinn er bygd på historiske og politiske fakta.
Bibelens løfter.
Broen mellom de to regimentene er Bibelens løfter til Israel og påpekningen av det utvalgte folket som Guds øyensten. Det dikterer ikke politiske løsninger, men reiser vesentlige premisser.
Dette avgrenser en viss «forenklet» bibelbruk, men distanserer seg også fra visse kirkelederes politiske teologi. (Det siste var forresten Willoch og jeg enige om i sin tid.) Dette er totalt annerledes enn Koranen og islams rasistiske krav om å utrydde jødene og forsvare «Arabias hellige jord» bare for muslimer!
Det er viktig med saklig faktarelatert debatt i Norge. Representanter for norske jøder har vist eksemplarisk vei. Kåre Willoch med sine sterke anti jødiske og anti israelske utsag er faktisk et av de største hindre for at debatt og dialog er mulig. Det er alvorlig!
Kommentarer