Aprildagene 1940.Aftenposten siterte i en artikkel om Canaris (26.4.) en setning fra undertegnede der jeg viser til at avisens Berlin-korrepondent, Teo Findahl, den 5. april 1940 telefonerte hjem en melding om en forestående invasjon på Norge. Findahl skal ha avsluttet samtalen med "de kommer, gi beskjed raskest mulig". Kaptein Håkon Willoch i Generalstaben fikk beskjeden via Utenriksdepartementet. Han meddelte Aftenposten at meldingen ikke måte trykkes. Aftenposten fulgte beskjeden fra Generalstaben og artikkel om forEstående tysk invasjon av Norge kom ikke i avisens morgenutgave den 7. april 1940.I to artikler i Aftenposten gir Kåre Willoch et kraftfullt svar til undertegnede. Det innholder først og fremst en oppregning av de gode gjerninger hans far gjorde i aprildagene 1940, hentet fra farens nedtegnelser av 1944. Nå har ingen tvilt på kaptein Willochs patriotiske sinnelag. Men Willoch mener tydeligvis at det var grunn til å stoppe Aftenpostens melding om tysk invasjon fordi det her het at tyskerne ville landsette 1, 5 millioner soldater i Norge. Dette mener Willoch var for fantastisk til å være troverdig. Her har Willoch et poeng. Men hvor sikkert et det at en erfaren journalist som Findahl opererte med 1, 5 millioner tyske soldater?Milorg-sjefen i Oslo, O. H. Langeland, skriver i sin bok "Dømmer ikke" (Heim &Samfund, Oslo 1948) at Findahl meldte om 15 000 - femten tusen - mann. Andre kilder antyder at man må feste mer lit til Milorg-sjefen enn til de 1, 5 millioner mann som står helt sentralt i Kåre Willochs defensorat.Det er en mindre interessant debatt hva Willochs far gjorde eller ikke gjorde i april 1940. Jeg reiste et prinsipielt spørsmål som gikk på behovet for å nyskrive deler av krigshistorien. Hvorfor har noen filtrert vekk at norske myndigheter ble tipset om invasjonen i april 1940, og vi skuslet bort tipset. Hvorfor fikk vi ikke vite at generalstaben stoppet Aftenpostens oppslag om invasjonen 9. april? I dag, 60 år etter krigen, må man kunne reise slike spørsmål uten å bli avvist med at de er insinuerende.Det er denne mer prinsipielle diskusjonen som må gå videre.Jeg tillot meg å hevde at Kåre Willoch var ute på meget tynn is. Jeg avslutter debatten med ham med å antyde at det er sprekker i isen . . .
Kommentarer