Læringsprosess. Førsteamanuensis Atle Måseide har kommentert mitt innlegg fra slutten av januar, der jeg kommer med noen bemerkninger til en kronikk av førsteamanuensis Alfred Oftedal Telhaug, hvor han besværer seg over fire forfattere i pedagogikk som han ikke liker, og som han hevder representerer en hegemonisk ideologi som former fremtidens lærere.Mitt utgangspunkt var at jeg ikke forstod Telhaugs anliggende. Pedagogikk utgjør en snau åttedel av lærerutdanningen, ca. 11- 12 %, dvs. et snaut semester. Innen pedagogikk vil der være en rekke studieområder, og de forfattere Telhaug nevnte, ville bare utgjøre en brøkdel innen et par av disse, i sum promiller av utdanningens innhold, hva enten man måler i undervisningstid eller pensumsider. Å legge til grunn at dette skulle forme lærerstudentene, er snodig.Mitt hovedanliggende var at de fire årene bare utgjør en brøkdel av lærerstudentenes totale læringsprosess, som i prinsippet strekker seg over 60 år, fra skolestart til pensjonsalder. Dermed blir det enda mer snodig å hevde at lærerstudiet former studentene: Det de lærer der, vil i beste fall påvirke den ballast av eleverfaringer de kommer med, og denne kombinerte ballasten vil i sin tur påvirkes av de erfaringer de gjør seg som lærere, gjennom 30- 40 år. Det står dårligere til med leseferdighetene i kongeriket enn jeg trodde, når Måseide kan få dette til å bety at pedagogikkfaget "har om lag ingen effekt". Det jeg sa var at dersom man ønsker å bibringe nye måter å tenke om skole på, må man ha i mente at lærerstudenter, pga sin lange erfaring med skole, er en vanskelig misjonsmark. Dessuten - hva er effekt i denne sammenheng? Det kan, etter mitt skjønn, være kjekt at lærere vet noe om læring, barn og unge, skolens funksjoner i samfunnet, undervisningsmetoder osv. (selv om studiet av pedagogikk i en større sammenheng er en parentes).Jeg tror ikke det skyldes min manglende innsikt i filosofi når jeg ikke forstår hva Måseide mener når han hevder at mine synspunkter medfører at pedagogikk blir immunisert og derfor uvitenskapelig. Og siden jeg som sagt heller ikke forstår Telhaugs anliggende, søker jeg trøst i et sitat (fra en innføring i sosialøkonomi, tror jeg det var), som jeg må ta etter hukommelsen: "På Borneo finnes der et kratt som er så ugjennomtrengelig at man ikke kan ta seg frem i det, selv med de skarpeste huggerter. Slikt kratt har vi ikke i Norge. Til gjengjeld har vi amanuensene."