For i minst mulig grad å øke skattene eller senke overføringene bør yrkeslivet forlenges når befolkningen lever lenger. Beregninger viser at pensjonsalderen må heves til over 70 år hvis man vil holde forholdet mellom velferdsmottagere og arbeidsstyrke stabilt. Å styrke eldres tilknytning til arbeidsmarkedet, som er en målsetning i Regjeringens nye forslag til arbeidsmiljølov (Ot.prp.nr. 49 2004-05), kan kreve en bred bruk av virkemidler.Under debatten knyttet til pensjonsreformen har det ofte vært påpekt at et lengre arbeidslivsløp betinger en omlegging til pensjonssystem hvor pensjonen øker for hvert ekstra år i arbeidslivet. Også andre incentiver for å forlenge arbeidslivet kan behøves, slik som muligheter for mer deltidsarbeid, tilrettelegginger på arbeidsplassene og endringer av holdninger.

Ansiennitet og lønn

. Vi må imidlertid ikke glemme etterspørselsiden i arbeidsmarkedet, hvor kostnader som kan øke med alderen, inklusive lønnsnivå, også har en effekt. Det etablerte systemet med utbredt avlønning etter ansiennitet kan svekke sysselsettingsmulighetene til eldre arbeidstagere. Det kan skape et misforhold mellom lønns- og produktivitetsutvikling, og kan fungere som en form for aldersdiskriminering. Derfor kan en større grad av prestasjonsbasert og individuell avlønning være fordelaktig, ved at man reviderer normer for ansiennitetsavlønning i lønnsoppgjørene. Dette kan medføre at høyeste lønnsnivå oppnås tidligere i yrkeslivet, og at en del blir nødt til å godta en av noe lavere kompensasjon mot slutten av yrkesløpet enn det som nå er tilfellet.Jo mindre innslag av fri lønnsfastsettelse vi ønsker å åpne for, dess viktigere kan det vise seg å utrede sammenhengen mellom produktivitet og alder. Nyere studier og metoder lar en bedre ta hensyn til det man tidligere ikke kunne måle, som effekter av aldersstruktur på bedriftenes verdiskaping. I en sammenfatning av forskningslitteraturen undertegnede gjennomførte, ble konklusjonen at arbeidsprestasjonen i en del yrker svekkes med alderen, mens i andre yrker er den relativt stabil. Produktivitetsforskjellene mellom individer innenfor samme aldersgruppe var ofte større enn forskjellene mellom individer i ulike aldersgrupper.

Ferdigheter.

I yrker hvor opparbeidet erfaring ikke i betydelig grad blir utdatert, eller hvor læringstempoet er moderat, ser det ut til at man kan opprettholde prestasjonsnivået selv i høyere alder. I yrker der fleksibilitet og læring er viktig, og der teknologisk endring gjør at mye opparbeidet jobbkunnskap blir mindre relevant, kan produktiviteten falle når man blir eldre. Enkelte kognitive ferdigheter, relatert til hastighet, hukommelse og evnen til å tilegne seg ny kunnskap, svekkes med alderen. Dette kan gi store utslag i tider hvor arbeidsmetodene gjennomgår raske og omfattende endringer.Erfaring bedrer arbeidsprestasjonen for de første årene i arbeidslivet, men det er usikkert om lang erfaring er tilstrekkelig for å kompensere for, andre aldersrelaterte svekkelser mot slutten av yrkesløpet. Analyser utført ved Statistisk sentralbyrå av over 7000 norske bedrifter ga konklusjonen at arbeidstagere med over 15 års arbeidslivserfaring tenderer til å bidra noe mindre til verdiskapingen - selv om lønnen er høyere.Hvis gjennomsnittsproduktiviteten er noe lavere mot slutten av yrkeslivet, kan det derfor bli vanskelig å heve pensjonsalderen dersom ikke lønnsprofilen samsvarer med produktiviteten. Senioritetsbaserte lønnssystemer begrunnes i faglitteraturen ofte som en måte å skape lojalitet til bedriften på. Det har og vært i bedriftenes interesse å ha slike lønnssystemer så lenge arbeidstagerne i gjennomsnitt har vært unge. Men aldringen kan bety slutten på senioritetsbaserte lønnssystemer ettersom bedriftene ikke lenger profitterer på slike lønnssystemer når arbeidsstokken blir eldre.

Diskriminering

. Mange steder opereres det med en "maksimalalder", også i organer som ellers vil motvirke diskriminering. I FN mister man for eksempel jobben senest ved 62 års alder, med mindre man har politiske toppverv. Også i Norge tenderer slike aldersgrenser til å ligge betydelig lavere enn det som kreves for å gjøre velferdsstaten bærekraftig når befolkningen aldres.Regler mot aldersdiskriminering er nylig blitt skjerpet i EUs rådsdirektiv mot diskriminering i arbeidslivet, noe som nå og kan få følger for norsk lovgivning. Dette kan bidra til en avvikling av både aldersgrenser avlønningssystemer basert på ansiennitet. .