Det siste nummeret av fagtidsskriftet Elektro beskriver hvordan manglende pålitelighet av vindkraft ble demonstrert på en dramatisk måte på Jylland 8. januar i år. Sterk vind gjorde det mulig med nær maksimal produksjon på ca. 1800 MW (1,8 millioner kilowatt) om formiddagen. Senere på dagen tiltok vinden i storms styrke, slik at nesten alle vindmøllene måtte stoppes for ikke å bli ødelagt. Produksjonen gikk ned til bare ca. 100 MW i løpet av kort tid, og hele 1700 MW måtte dekkes fra andre kilder. Det var heldig for danskene at Norge er forbundet med Jylland med kabel over Skagerrak og i år ikke hadde noen kraftkrise, så det dramatiske bortfallet av vindkraft kunne dekkes av vannkraft fra Norge, og den helt store katastrofen uteble. Så lenge det er nok vann i magasinene, har vannkraftverk den egenskap at de kan startes opp og levere full effekt i løpet av noen sekunder. Det gjør vannkraft veldig verdifull til å settes inn i slike situasjoner.

Uegnet.

Danske varmekraftverk med store dampturbiner trenger flere timer til å starte opp og levere full effekt. En brå start ville forårsake altfor raske temperaturvariasjoner med derav følgende materialsvikt. Skal varmekraftverk kunne settes inn noenlunde raskt, må de gå på tomgang som såkalt "spinning reserve", noe som hverken er billig eller særlig miljøvennlig.

Vannkraft.

Norsk vannkraft er altså langt bedre egnet enn varmekraft til å dekke raskt varierende behov både her i landet og i utlandet, hvis bare ikke magasinene tømmes på grunn av sviktende nedbør og for høy produksjon. Den kan bli langt mer verdifull enn i dag ved å brukes til såkalt topplast, men da må grunnlasten i Norge kunne dekkes i stor grad av gasskraft, og forbindelsene med potensielle kunder i utlandet må bygges ut og bli sterke nok.Vindkraft er så upålitelig at den er totalt uegnet både til grunnlast og topplast.