FJERNSYNET BLIR MER OG MER underholdningsorientert, mens radio og Internett gir det viktigste nyhetstilbudet. En måling som NRK Forskning har foretatt tyder på at alder 20- 29 år og de over 60 er de eneste som i løpet av siste femårsperiode ser mer og mer på TV-nyhetene. Samtidig viser en undersøkelse fra TNS Gallup at nordmenn mellom 20 og 29 vraker papiravisene, antagelig fordi de heller søker etter nyheter på nettet. Denne tendens går igjen i de fleste postindustrielle samfunn. De unge har vent seg til å bruk nettet; det er raskt, det oppdateres stadig og det er tilgjengelig når brukerne ønsker det.

Usikkerhet hersker.

Men det er slett ikke sikkert at det går som Kristian Tolonen i NRK Forskning mener, nemlig at de unge om kvelden gjerne vil se på fjernsyn det de har fått med seg på nettet i løpet av dagen. Erfaringene fra de fleste andre europeiske land tyder på at det er radio, ikke fjernsyn som spiller denne rolle. Sannsynligvis vil unge mennesker i fremtiden ikke gjøre som hele familien gjorde i gamle dager, nemlig samle seg foran fjernsynsskjermen når Dagsrevyen kom og tålmodig vente på det som var interessant for dem. I stedet lager de sin egen dagsrevy på nettet, der de tar i bruk alt det nettet kan gi - tekst, bilder og lyd.Derimot synes det å være temmelig klart at TV 2 taper nyhetskampen til NRK. TV 2s hovednyhetssending har ikke klart å utkonkurrere Dagsrevyen, og i vår har selv NRKs 21-sending hatt flere seere enn konkurrentens hovedsending. Jeg er enig med medieprofessor Rolf Høyer som for en tid siden uttalte til VG at "nyhetssendingene i TV 2 er skandaløst noninformative, all den stund hovedvekten legges på uvesentlige kriminalreportasjer og sosialpornografi". Stavanger Aftenblads observante mediekommentator Svein Egil Omdal minnet om at TV 2 brukte åtte av knappe 18 minutter i en 21-sending på Toska og Munch-ranet, men bare 30 sekunder på den historiske giverkonferansen for Sudan i Oslo.

Underholdningspreget tendens.

Når TV 2 sikter mot et mer underholdningspreget tilbud, generelt og i nyhetssendingene, så er det helt i tråd med den internasjonale tendens. Men også Dagsrevyen har brakt mer og mer kriminalsaker og human touch-historier etter at dens tidligere sjef, Viggo Johansen, kom med en programerklæring om at han ville ha mindre utenriks, politikk og kultur i sine sendinger. Det har absolutt ikke gått slik, men tendensen er der. Hvis Dagsrevyen makter å motstå den internasjonale trend, er det et særnorsk fenomen og høyst oppsiktsvekkende.Hvilken plass skal avisene finne i dette nye medielandskap? Det er et spørsmål som opptar de fleste redaktører og direktører. Det er urovekkende tegn i tiden, men kvalitetsaviser ser ut til å overleve i de fleste europeiske land selv om de har det stritt. De aviser som har gått over til tabloidformat, har dessuten tjent på det. Men løssalgspressen har problemer, ikke bare i Norge, fordi den må konkurrere med det underholdningstilbud som både TV og ukepresse gir. Når jeg likevel tror på avisenes fremtid, er det ikke fordi jeg har noe vitenskapelig belegg for det, men fordi alle tidligere spådommer om pressens død har slått feil. Har vi glemt at mange spådde avisenes totale undergang da fjernsynet kom?