Det slår aldri feil. Like sikkert som at bjørka spring ut kvar vår, kjem lesarinnlegga om korleis dei styrande neglisjerte dei klare varsla om tysk invasjon. Det nye i år er at ein av innsendarane gjev sine synsmåtar ekstra tyngd ved å presentere seg som embetsmann i Utanriksdepartementet - samstundes med at han leverer eselspark til faghistorikarane som leverandørar av "offisiell historieskrivning"!Sams for desse lesarinnlegga er at dei anten ikkje har teke bryet med å sette seg inn i det faghistorikarane på utførleg og grundig dokumentert vis har framstilt om saka, eller rett og slett set ein strek over det fordi det ikkje høver inn i deira på førehand fastlagde oppfatningar. Vi som har behandla dette faghistorisk, kan ikkje tvinge nokon til å lese det vi har skrive. Men ingen kan heller tvinge oss til å gjere vald mot kompliserte årsaks-samanhengar gjennom å koke det heile ned til fyndige slagord i tabloidformat. La meg likevel prøve med nokre spørsmål til ettertanke: Kvifor har dei fleste etterretningsanalytikarar, etter å ha studert heile serien med varsel-svikt frå Pearl Harbor via Weserübung og Seksdagarskrigen til invasjonen i Kuwait konkludert med at overraskingsangrep alltid lykkast? Kvifor makta ikkje britane, med si vidgjetne etterretningsteneste, med sine rekognoseringsfly over den tyske nordkysten, og med ubåtar på post i Skagerrak, å finne ut kva som var i emning? Måtte Blücher-gruppa nødvendigvis vere på veg til Norge fordi om dei gjekk nordover gjennom dei danske belta (spesielt når dei reint faktisk la om kursen i vestleg retning straks dei hadde runda Skagen)?