GRAVSKJENDING. Den ekstraordinære publisitet om Holocaust hadde åpenbart ikke stanset de anti-semittiske strømninger. Fra Tyskland rapporteres det om skjending av jødiske gravsteder og anti-semittiske skriblerier på synagoger og på jødiske skoler og gamlehjem. Presidenten for de tyske jøders nasjonalråd, Paul Spiegel, sa nylig i et intervju at det ikke lenger var tale om skjending av jødiske gravsteder bare "en gang i måneden eller en gang i uken, men daglig!".Spiegel kunne også fortelle om hvordan personer under fullt navn skjelte ut jødene i brev eller på Internett. Jødene beskyldes for å være "pengeutsugere" og "stinkende kreaturer" som forurenser det rene tyske samfunn. Jødene står bak alle slags onde sammensvergelser, heter det, de driver utpressing og skader Tysklands gode navn og rykte. "Dra hjem til Israel, ditt jødesvin!" Tidligere var slike primitive antisemitter anonyme. Nå opptrer de åpent.

Ikke bare primitive jødehatere.

Spiegel mener at antisemittismen er blitt mer alvorlig enn tidligere. Den omfatter ikke lenger bare primitive jødehatere av den typen som skriver hatbrev til ham, men har også infisert intellektuelle miljøer der det tidligere ikke ble ansett for stuerent å ha antijødiske fordommer. Når en kjent forfatter som Rolf Hochut kunne få seg til å komme med antisemittiske ytringer og bagatellisere Holocaust, er viktige barrièrer brutt.Dette er noe man også kan registrere i andre land enn Tyskland. Det er minst like ille i Frankrike og Storbritannia, og i Sentral- og Øst-Europa er slike forestillinger legio. Mer enn én gang har det forbauset meg at også norske intellektuelle kan komme med ytringer som i bunn og grunn er antisemittiske, selv om disse personer absolutt vil ha seg frabedt å bli stemplet som antisemitter. Det går på konspirasjonsteorier om jødenes innflytelse i finans, medier og underholdningsindustri, først og fremst i USA. Ingen røk uten ild, sies det, det må jo være noe i påstandene om at jødene står bak og styrer det meste.

Sions Vises Protokoller.

Det er ikke langt fra slike forestillinger til de påstander som finnes i Sions Vises Protokoller, et propagandaskrift som tsarens hemmelige politi spredte etter en forvirret og ekstrem skribent som trodde jødene tok sikte på verdensherredømmet. Da jeg nylig var i St. Petersburg, kunne jeg kjøpe Sions Vise Protokoller på gaten. Skriftet kommer i stadig nye opplag, samtidig som det sprøytes ut bøker og blader om jødenes ødeleggende innflytelse på Russland. Bøker om jøder og frimurere er bestselgere. Sensuren av russiske medier rammer åpenbart ikke antijødiske utsagn, selv om president Putin under Auschwitz-markeringen tok skarpt avstand fra antisemittisme, også i Russland.

Ikke bare jøder.

Den nye antisemittiske bølgen kommer ikke alene. Paul Spiegel setter den inn i en større ramme:"Det er et bredt spektrum av diskriminering mot minoriteter, homofile, lesbiske, gamle, handicappede. Det gjelder ikke bare jøder." Det er viktig å påpeke dette prinsipielle, for diskriminering av én gruppe vil snart bre seg til andre. Det kan ramme mange. Ingen skal føle seg sikre. Derfor er kampen mot antisemittisme til syvende og sist et selvforsvar for eget menneskeverd.