FOR VEL to tusen år siden blåste Kinas første keiser, den sagnomsuste Qin, i kampluren og sa: "Bygg Den store muren!" Flere hundre tusen sterke menn ble mobilisert, både bønder, soldater og håndverkere. Ja, selv kvinnene ble tvunget til å krumme ryggen. Hensikten med byggverket, det største og lengste noensinne, var å forsvare landet mot "barbarene", de små rytterfolkene som stadig trengte inn fra nord og nordvest.Keiser Qins ord var lov. "Ikke færre enn tre hundre astrologer sitter og stirrer mot stjernene," bemerket taoistpresten Lu i år 212 før Kristus. "Men disse gode menn, redde som de er for å fornærme keiseren, tør ikke fortelle ham sannheten, heller ikke å påpeke hans feil. Det er keiseren som bestemmer over alle statens gjøremål, store som små."

Digital brannmur.

Nå maner keiserens etterkommere på ny til kamp: "Bygg Den store brannmuren!" Kina vil forsvare seg mot det skrevne ord. Under de gamle keiserne var dette en forholdsvis enkel sak, å tenne et bål. Også Mao var flink til den slags. Under kulturrevolusjonen brant bokbålene over det ganske land. Men å tenne et bål i cyberspace er slett ikke lett. Og nettopp derfor vil Kinas nåværende "keiser", president og partisjef Hu Jintao, bygge en digital brannmur - et finmasket nett som skal hindre farlige ord i å trenge inn i verdens folkerikeste land.Denne gang får bøndene fri. Men ikke dataekspertene, som daglig sitter i lange møter i Ministeriet for informasjon. Skarpe kinesiske hjerner er blitt hjemkalt fra Singapore, Frankrike og USA, og hvis kilden til Hongkong-avisen South China Morning Post snakker sant, består den nye kampstyrken allerede av 50 000 veltrimmede kvinner og menn. Og stadig nye elitesoldater strømmer til, for krigen er bare såvidt begynt. "Den vil bli langvarig, ja meget langvarig," varsler den alvorstunge kilden og føyer til: "Vi må være på vakt 24 timer i døgnet."

Til evig tid.

Mest sannsynlig vil krigen måtte pågå til evig tid, for den digitale teknologien er kommet for å bli. Også i Kina er Internett i rask vekst. Denne sommeren har minst hundre millioner kinesere adgang til nettet, og antallet nye brukere vokser med fire millioner i måneden. Men slett ikke alle nøyer seg med å lese nettutgaven til partiorganet Folkets Dagblad. De har begynt å lese utenlandske aviser, og hundretusener, hvis ikke millioner, er blitt bloggere. De skriver sine dagbøker og ytringer i cyberspace, til glede og ergrelse for hele menneskeheten. Ytringer om husets pusekatt og monsunens forbannelser, men også om Hu Jintao og det partiet som fortsetter å styre Kina.

Sakens kjerne.

Og her er vi ved sakens kjerne: Det kinesiske kommunistpartiet frykter det frie ord. Derfor har Kina fått en ny type fengselsfugler, Internett-dissidentene. En av dem skal sone i elleve år. Nå har alle landets bloggere fått beskjed om å melde seg innen 30. juni. De skal føres inn i statlige registre med nummer, navn og adresse - og nettadresse. De som sniker seg unna, risikerer "sanksjoner"; nøyaktig hvilke sies det ingenting om.Det er travle tider i Beijing, både OL-forberedelsene og Internett krever sitt. Men hvordan gikk det forrige gang kineserne reiste en mur? Den brast. Djenghis Khan, mongolenes konge, kom ridende og fant et hull - ja, kanskje mange - og underla seg hele Kina.