Aristokratenes 1905

Aristokratisk bølge."Men en aristokratisk snobb med et homofilt rykte er det ikke plass til i vårt nasjonale heltegalleri. Der råder Fridtjof Nansen grunnen alene," konkluderer Roy Andersens kronikk 21.5. om Fritz Wedel Jarlsbergs skjebne.Til dette er å bemerke at hele frigjøringsverket i 1905 ble båret frem av en genuint aristokratisk bølge. For det første var mange av hovedaktørene, både norske og utenlandske, adelige. For det andre var selve bredden i den norske frigjøringstanken tuftet på forestillingen om slektenes aristokratiske renessanse: Den gamle norske adelen var gått over i bondestanden og skulle igjen ha makten i landet. For det tredje falt den nasjonale elitetanken i god jord hos noen av stormaktene.Hvem som var mest snobbete av Fritz Wedel Jarlsberg og hans fetter Fridtjof Nansen, skal være usagt. Baronen var ikke alene om benet. Nansen var av dansk adelsslekt, og Nansens mor var en Wedel. Adelen var avskaffet, men styrte fortsatt stater med makt til å avgjøre Norges skjebne.Folkets helt i 1905 var offiseren Georg Stang. Han bygde grensefestningene. Han fikk det meste ut av knappe ressurser. Oberst Stang døde med støvlene på i 1907, kom i full våpenfrakk med heroisk oppslått krave på sokkel øverst i Æreslunden, hvorfra han den 17. mai i år med korslagte armer taust syntes å betrakte den politiske korrekthet nede i bakken."I Sammenligning med nyere Tiders Odelsbønder . . . et overmaade indskrænket Antal", innledet Nansens svoger og professorkollega Ernst Sars sin "Udsigt over den norske Historie", nedskrevet i tidens dystert springende drakestil. Sars fylte 70 i 1905. "Stod i fortroligere Samfund med Folkefølelsen, og med Folkeviljen saavelsom med Folkekraften", hilste hans gamle motmann rettshistorikeren Hertzberg i Aftenposten. "Det er som hele folkets skjebne i denne ene bor," kvad Bjørnson i festskriftet til den forfinede ungkar. "Jeg er en mand som har bodd tusen aar i dette land," sa godseier Skogstad fra Nationaltheatrets scene, han var hovedpersonen i Gustav Heibergs skuespill "Jeg vil verge mit land".Alt 20 år før hadde en av Europas mest berømte rettslærde, Konrad Maurer, gått god for Sars' grunntese om en aristokratisk fødsel for den demokratiske nasjonen som nå kjempet for sin frihet. "Ganz ähnlich wie bei unserem hohen Adel," skrev Maurer. "Huset Hohenzolleren er så gammelt at dets opphav fortaper seg i historiens mørke," skrev "der alte Fritz" i fordum. Den nye stat i nord syntes å kaste lys. Den tyske keiser var første statsoverhode som kom på besøk.Den nye stat fikk en nasjonal høvdingekaste med sagaboken til overhus og en konge med britiske familiebånd. Den tyskættede, to ganger godt gifte baronen var en bra lynavleder. Dette er med på å forklare den offentlige og til dels redselsfulle raljering som ble Wedel til del i hans siste tiår. Han var vår siste grand seigneur og ga sin gård Skaugum til landets nye kronprinspar.

.

.

.

.

ghh-jed-gid

Les også:

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Tid for å fjerne skammen

Å bli voldtatt er fremdeles sterkt forbundet med skam og skyldfølelse.En av fire voldtektsutsatte kvinner forteller at andre klandret dem for det som hadde skjedd.

Klokkene ringer for privatlivet ditt

Facebook går i bresjen for en historisk avvikling av privatlivets fred. På tide å våkne fra døsen.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer