Personvern.Professor Kai A. Olsen gir i Aftenposten 15.09. uttrykk for at det legges for stor vekt på personvernet i Norge. Tilsynelatende mener Olsen til og med at Datatilsynet er overflødig. Han gir tre argumenter for sitt syn: 1. datainnsamlingen "innebærer ingen reell trussel for den lovlydige borger i et demokratisk land". 2. "Klare fordeler i dag" er viktigere enn "uklare ... trusler i en fremtidsvisjon". 3. "Gestapo ... hadde nærmest full kontroll ... uten en eneste datamaskin".Dessverre tar Olsen feil på flere punkter. Den amerikanske journalisten Edwin Black har i sin bok "IBM and the Holocaust" dokumentert at naziregimet benyttet seg i stor grad av automatisk databehandling (ADB). Blant annet ble det bygget opp et folkeregister basert på hullkort, med informasjon om slektskapsforhold og rasetilhørighet (folketellinger i 1933 og 1939). Ved hjelp av dette registeret kunne jødene i Tyskland lett identifiseres og arresteres. Lignende metoder ble brukt i de okkuperte land.ADB ble også brukt for å drive utryddelsesleirene mest mulig effektivt. Numrene som fangene i Auschwitz fikk tatovert inn i armen ble oppfunnet av ADB-ekspertene for å kunne administrere fangene, en makaber forløper til dagens personnummer.En avslappet holdning til personvern kan gjøre livet bekvemt. Men personvernet er ikke laget for å beskytte oss i de gode dager. Det er ikke helt umulig at Norge en gang i fremtiden får et autoritært regime eller igjen blir okkupert av en fremmed makt. Da vil bare data og overvåkningsinfrastruktur som ikke eksisterer, være sikker for misbruk. En bør derfor utrede grundigere hvordan visse mål kan oppnås uten å kompromittere den enkeltes personvern.Et konkret eksempel: Fotobokser bidrar til lavere fart og færre ulykker, men tavler som viser bilføreren aktuell hastighet har en lignende effekt, uten å registrere bilen. Å hevde at den lovlydige borger ikke har noe å frykte i et demokrati, er naivt. Også demokratiske stater har vist en altfor stor interesse for privatlivet til sine lovlydige borgere, som f eks overvåkingen av den norske venstreside frem til 1980-tallet.Som uskyldig kan du havne i den uheldige situasjonen at en rekke data om deg matcher kriteriene for å bli terrormistenkt. Dessuten kan rammebetingelsene endre seg ganske raskt: Hvem hadde spådd for fem år siden at en demokratisk rettsstat som USA ville komme til å internere hundrevis av mennesker i bur på en liten øy? Bare data som ikke finnes, er sikret for misbruk. Datalagring bør derfor begrenses til et minimum.